Lokalt

Slik gikk UiB-studentene fra stryk til bestått i matematikk

Da det var flere studenter som strøk enn besto eksamen i matematikk tok universitetet grep. – Vi måtte vise at vi brydde oss, sier professor.

Marita Aarekol

KONSENTRERT: Guri Søvre (21) fra Askøy begynte studietiden en uke før studiestart med repetisjonskurs i matematikk. – Jeg håper helt klart at det er en fordel å ta dette kurset før studiet starter på alvor, sier hun.

Publisert:

Krittet skraper over de store tavlene i auditoriet ved Universitetet i Bergen (UiB). Regnestykkene har flere bokstaver enn tall, uten at det ser ut til å vippe studentene av pinnen.

Studiestart er først neste uke, men forelesningen er nesten fullsatt.

– Jeg likte matematikk på videregående, men det jo en stund siden. Jeg håper å være bedre forberedt til studiet ved å delta her, sier Guri Søvre (21).

Jobbet mye

Hun og Solfrid Kolås Andersen (20) er to av deltakerne på universitetets repetisjonskurs i matematikk. I en uke skal studentene gjennom forelesninger og gruppearbeid.

Marita Aarekol

REPETISJON: Guri Søvre (21) Solfrid Kolås Andersen (20) deltar denne uken på repetisjonskurs i matematikk på UiB.

– Det er forventet at vi allerede kan dette. Men selv om vi har lært det før, er det fint å få det oppfrisket, sier Andersen.

Mattekrisen

Året er 1999. Av 500 UiB-studenter som skal opp til matematikkeksamen, trekker over 200 studenter seg. Av dem som møter, stryker nesten halvparten.

Alarmklokkene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet går. Sjokktallene som viser at kun 36 prosent står på eksamen gjør at fakultet blir enige om å sette inn krisetiltak.

Marita Aarekol

FRA STRYK TIL BESTÅTT: Rundt år 2000 strøk flere studenter enn dem som sto.

Høy strykprosent

– Strykprosenten har noen ganger vært for høy. Vi måtte rett og slett gjøre noe for at flere skulle gjennomføre studiene.

Ekkoet slår så høyt mellom betongveggene på Matematisk institutt at det er vanskelig å høre hva Jarle Berntsen, professor i matematikk, sier.

Den kraftige betongklossen – Realfagsbygget – rommer i dag kontorer, lesesaler, laboratorium og auditorium til nesten 4000 studenter og ansatte.

– I dag skal alle som begynner her ha grunnleggende matematikk. Uansett om det er biologi, miljø- og ressursfag, klima eller havfysikk man skal studere, sier Berntsen.

Fra elev til student

Siden tusenårsskiftet har UiB jobbet målbevisst med å sikre at studentene klarer matematikken og ikke faller fra. Studentene skal bli sett, få bedre oppfølging, tydeligere undervisning og motiveres gjennom hele semesteret.

Rune Sævig

«MORO MED MATTE»: – Som med mye annet, er matematikk artig med en gang man mestrer det. Og i motsetning til mange andre studier, får man umiddelbar bekreftelse på mestring idet man klarer å løse et regnestykke, sier UiB-profesjon, Jarle Berntsen.

Selv tror Berntsen en viktig årsak til frafall er den krevende overgangen fra elev til student.

– På universitetet er det er ingen plikt å delta i undervisningen. Noen studenter ser jeg på første forelesning, for så ikke å se dem igjen før på eksamen. Det funker for noen, men ikke for alle, sier Berntsen.

– Man må jobbe

Viktigst tror likevel professoren er arbeid og trivsel.

– Studentene må skjønne at det lønner seg å jobbe. Spesielt med matte. Man må regne, gjennom hele semesteret. Selv har jeg alltid gjort leksene mine, sier Berntsen og ler.

– Matematikk blir tungt dersom man faller av, eller har store kunnskapshull. Vi måtte derfor få studentene til å regne. Vi måtte bry oss, og vi måtte gjøre noe med det sosiale miljøet.

Orakel og vaffeltorsdag

Av sosiale tiltak har fakultetet i en årrekke arrangert matteorakel og vaffeltorsdag, hvor studentene kan komme sammen og få hjelp av andre studenter.

Marita Aarekol

«VIKTIG!»: Foreleser Anita Gjesteland underviser de kommende studentene.

– I tillegg har vi hatt suksess med å innføre flere obligatoriske oppgaver, som tvinger studentene til å jobbe gjennom hele semesteret, sier Berntsen.

– Det å være skippertaksstudent i matematikk er vanskelig.

Høyere status

I tillegg til de sosiale tiltakene har universitetet jobbet med kvaliteten på egen undervisning.

For å endre statusen til undervisning blant de ansatte innførte UiB – som første universitet i Norge – en egen meritteringsordning for «Fremragende underviser».

– Alt i alt handler det om at vi som professorer må bry oss. Tallene peker i riktig retning, så vi håper jo at vi gjør noe riktig.

Les også

Kritiserer forkunnskapene til norske studenter: – Store nivåforskjeller mellom utdanningene

Les også

Disse studentene skal ta Norge ut av oljealderen

Les også

Nesten 700 studenter på venteliste for studentbolig i Bergen

Les også

UiB har tatt opp dobbelt så mange studenter som de har studieplasser til