BT Magasinet

Ingvard Wilhelmsen liker å ta gledene på forskudd. Så han tror Brann tar seriegull.

69-åringen er landets eneste hypokonderlege. Sjekk hans beste tips til deg med helseangst.

Eirik Brekke

MAGISKE TANKER: Hypokonderlege Ingvard Wilhelmsen mener det er helt utrolig hva folk kan takle av ekte ting. Det er de magiske tankene som skaper problemer.

Publisert:

Nok en gang sto Ingvard Wilhelmsen på scenen. Det var dagens andre foredrag.

Hypokonderlegen – landets eneste av sitt slag – hadde holdt foredraget mange ganger før. Denne septemberdagen i fjor var han på Frosta i Trøndelag for å snakke om døden, livet og hypokondere. Han skulle blande dødsens alvor med fortellinger fra terapitimene med en relativt underholdende pasientgruppe.

Forrige opptreden avsluttet han til trampeklapp fra salen.

Nå begynte Wilhelmsen plutselig å gjenta seg selv. Han klarte ikke å holde tråden. Notater hadde han som vanlig ikke. Hodet falt litt frem, og dunket i mikrofonen.

Ingvard Wilhelmsen, legen som gjør dem som tror de er syke friske, måtte dra rett til sykehuset.

Nesten et år seinere sitter Wilhelmsen godt plantet i stolen hjemme i Breisteinvegen i Bergen. Han har brukt over 20 år på å behandle folk som tror forferdelige ting kan skje hvis de ikke bekymrer seg over dem på forhånd.

Ifølge Wilhelmsen kjennetegnes hypokonderne av et behov for å kontrollere det som ikke kan kontrolleres, som død, sykdom og ulykker.

Han spør dem gjerne: Vet du hva du skal dø av?

Svaret er som regel nei. De vet de ikke. Men de mener at de må følge med.

HYPOKONDERLEGEN: Ingvard Wilhelmsen har jobbet med hypokondere i over 20 år.

Han oppfordrer pasientene til å bruke kreftene på det som er nyttig – på å leve et godt liv, finne balansen.

Sykehusbesøket i Trøndelag i fjor har gjort ham bedre til å leve som han lærer, mener han.

Det ble MR og CT. Legene mistenkte både hjerneslag, drypp og hjerteinfarkt. Det var ingen av delene. Tilstanden kalles transitorisk global amnesi.

Den kjennetegnes av at du plutselig kan miste hukommelsen og bli forvirret. Det skyldes en forstyrrelse av funksjonene i hjernen Man vet ikke årsaken sikkert, men det kan være en forbigående endring i blodsirkulasjonen.

Den gode nyheten: Det går over.

– Men det var utrolig ubehagelig og skremmende.

Så han tar det roligere nå. Han holder fortsatt foredrag nesten hver dag, men før kunne det være morgenflyet til Oslo og ettermiddagsflyet til Trondheim. Nå er det kun én by om dagen.

Han har også begynt å legge inn en sjelden feriedag i timeplanen. 69-åringen kaller seg pensjonist.

Men jobb kan også være å bruke kreftene på en god måte. I hvert fall når du omtaler jobben din som en glede og et kall. Folkeopplysning og formidling er en gave, mener Wilhelmsen, og derfor også en oppgave. Han må bruke det slik at andre kan få glede av det.

– Hadde jeg sluttet, ville jeg savnet det fælt.

Privat

KRISTEN: Wilhelmsen er oppvokst i en kristen familie, her med mor Edith.

På kjøleskapet i Breisteinvegen henger det bilder og sitater av Jesus.

Jesus sier til disiplene i bergprekenen: Dere skal ikke bekymre dere for morgendagen. Hver dag har nok med sin egen plage.

– Jesus var ikke dum, sier hypokonderlegen.

Han vokste opp i Bergen med storesøster, to yngre brødre, mor og far. Faren jobbet med transport, moren var husmor. Ingen I familien var leger, og heller ikke hypokondere.

Som ungdom var Wilhelmsen aktiv i Norges kristelig ungdomsforbund. Han likte både realfag og språk. Men det beste var å snakke med folk, hjelpe hvis han kunne.

Han vurderte å bli prest. Sjelen var interessant, men den var ikke nok. Man trenger både kropp, sjel og samspillet mellom dem. Legeyrket passet bra.

Han spesialiserte seg i indremedisin og fordøyelsessykdommer. Som indremedisiner møtte han ofte pasienter legene ikke kunne påvises noen sykdom hos. De var redde.

Å snakke med dem om frykten var vel så interessant som å utrede det fysiske. Derfor spesialiserte han seg også innen psykiatri. Selv om det er uvanlig med så mange spesialiseringer, gjorde det Wilhelmsen fornøyd. Han liker å gå på tvers, gjøre sin eget greie.

Inspirert av samtalene ba han Haraldsplass Diakonale Sykehus om å få åpne en egen, liten psykosomatisk klinikk – for å kombinere det psykiske og det kroppslige.

– Men jeg måtte avgrense det litt. Da tenkte jeg på hypokonderne.

Ikke fordi han hadde vært det selv, men fordi han syntes de hadde fått dårlig behandling.

De fikk bare vite hva sykdommer de ikke hadde. Som om det var til noe hjelp.

Én dag i uken møter hypokonderklinikkenes eneste ansatt fortsatt pasienter på Haraldsplass.

STØTTESPILLER: Konen Rhoda har adoptert ektemannens praktiske forhold til sykdom og bekymring. Når en sjelden bekymring dukker opp, er det hun som roer ham ned.

Wilhelmsen forteller om en pasient av en kollega som hadde tunnelfobi. Hun mente det var 50 prosent sjanse for at det ville skje noe fælt i tunneler.

Hun hadde kommet frem til anslaget på en liketil og logisk måte: Enten så skjer det, eller så skjer det ikke.

Mye kan virke helt greit inne i hodet, men når du sier det høyt skjønner du at det er spilt energi, mener Wilhelmsen.

Selv om en hypokonders logikk gjerne er feilslått, har han mange godord om gruppen.

– De er kreative og kommer på nye ting hele tiden. De er utrolig sjarmerende. De har også en fantastisk utholdenhet. De kan høre fra både familie og profesjonelle at de er friske, men de gir seg ikke. Hvis du er på rett spor, er dette gode egenskaper.

Jan M. Lillebø (arkiv)

15 ÅR: 28. juni 2003 giftet Wilhelmsen seg for andre gang, med Rhoda Ondeng i Hamre kirke. Til sammen har de fem barnebarn.

Angst kan være en positiv ting, synest Wilhelmsen, brukt på riktig måte. Men det er ikke all bekymring han synes er like sjarmerende.

– Vaksinemotstand er en frykt basert på mer eller mindre udokumenterte bivirkninger. De er litt som hypokonderne. De skal sikre seg helt, sier han.

Han mener valget om å ikke vaksinere er å sette sitt eget barn høyere enn resten av samfunnets barn. Baksiden er at om man satser på den frykten, kan sykdommer som meslinger spre seg igjen. Da er også ditt barn utsatt.

– Det er ikke et standpunkt jeg vil anbefale. Vi må kunne leve med usikkerhet og risiko, også når det gjelder våre barn.

Selv har han to barn fra sitt første ekteskap og to bonusbarn gjennom sitt andre ekteskap. Den praktiske måten å takle sykdom og bekymringer på bruker han både hjemme og på jobb. Han bekymrer seg verken for barn eller barnebarn, men er veldig glad i dem.

Da den ene datteren var 12 år gammel fikk hun diabetes. I tilfelle hun fikk for lavt blodsukker og føling om natten, fikk hun en bjelle hun kunne ringe med. Slik ble bekymringen løst.

Men foreldrene sov i en annen etasje. Da datteren ringte, kom ingen. Hun lærte seg fort å kontrollere blodsukkeret selv.

Det kommer ikke noe godt av å bekymre seg unødvendig for barna sine, mener Wilhelmsen.

– Da får man ikke selvstendige barn, og det vil vel alle ha?

Privat

FINNER ROEN: På hytten i Kenya tar Wilhelmsen pause fra foredrag og hypokondere.

Nå er han på flyttefot, både kortsiktig og langsiktig. Han og konen Rhoda skal tilbringe de neste månedene i Kenya, hvor hun er født og oppvokst. Til våren flytter de ut av eneboligen til en leilighet på Åstveit i Åsane.

– Det er gjerne den veien det går når man blir eldre, sier pensjonisten.

Foredragene og bøkene har han tjent gode penger på. Penger sier han ikke betyr så mye, men de gir ham muligheten til å hjelpe andre.

En av investeringene er Legato, et kurssenter ekteparet driver i Nairobi, Kenya. Wilhelmsen holder kurs i kognitiv psykologi, Rhoda underviser i musikk og hjelper unge musikere opp og frem.

Den klassiske sangerinnen Rhoda Ondeng Wilhelmsen har musikkutdannelse fra både Kenya og USA. I 2004 opptrådte hun under utdelingen av Nobels fredspris, da kenyanske Wangari Maathai vant.

Mens Wilhelmsen reiser rundt i Norge på foredrag etter foredrag, reiser hun ofte til Kenya.

– Å gå oppå hverandre hele tiden er ikke nødvendig. Hun har sin gave og oppgave, jeg har min.

Privat

KENYA: Kurssenteret Legato i Kenya drives av ekteparet Wilhelmsen. – Men det er Rhoda som er sjefen i Afrika, sier Ingvard Wilhelmsen.

Folk må velge nyttige holdninger som hjelper dem å oppnå sine mål, mener Wilhelmsen. Hvordan vi forholder oss til usikkerhet, risiko, død og liv bestemmer vi selv.

Likevel er det mange som bekymrer seg. Rundt 50.000 mennesker i Norge lider av alvorlig helseangst. Firer man på de mest alvorlige kriteriene, er det over 250.000.

Hypokonderne Wilhelmsen møter ønsker å være forberedt på det som kan skje.

– Se for deg at du bekymrer deg for at det skal hende barnet ditt noe i 20 år. En dag så skjer det. Vil det da føles bedre, spør han.

Selv svarer han nei. Fælt er fælt, uansett om du har øvd eller ikke.

Andre tør ikke å la være å bekymre seg. Da er det fritt frem for alt.

– Da tror hypokonderne at «de» slår til. Men hvem er «de»?

Magisk tenkning kaller han det – troen på at du kan styre hva som skal skje med tankene dine.

– Jeg sier ikke at du skal være helt idiot. Du skal ikke spy blod og late som ingenting. Men kroppen din vil gi beskjed hvis det er noe.

DÅRLIG TIL BENS: Stokken er nå blitt en fast følgesvenn.

Selv tar han regelmessig gleder på forskudd. Derfor tror han Brann vinner eliteserien i år.

– Det er en gøy tanke. Da har jeg hatt den, uavhengig av om det skjer.

Skuffelser må vi ta, gleder kan vi velge.

Han forteller at han var et rolig barn, kontrollert. Slik er han fortsatt, til tross for at han har hatt sin del med utfordringer gjennom livet.

En morgen for nesten 35 år siden var han hjemme hos sin mor på Eidsvågneset. Faren hadde blitt innlagt på Haukeland med hjerteinfarkt dagen før. Om morgenen kjente han en prikking i bena. Åtte timer seinere var han lam fra midt på brystet og ned.

Han var blitt rammet av den sjeldne tilstanden transvers myelitt, akutt lammelse. 35 år gammel.

Episoden bruker han gjerne i samtale med pasientene sine.

– Jeg spør dem om de noen gang har bekymret seg for transvers myelitt. Det er en sykdom de gjerne ikke har hørt om. Poenget er at man ikke kan tippe hva som kan skje i et liv.

Privat

FOTBALLSPILLER: Wilhelmsen (bakre rekke, nummer tre fra venstre) spilte på guttekretslaget til Bergen. Her er de i 1965 På Ullevaal stadion for å spille forkamp til landskampen mellom Norge og Danmark.

Prognosene var dårlige, to av tre forblir lammet. Før det skjedde likte han å gå tur og spille fotball. Det var ikke så lett lenger.

Situasjonen kunne vippet selv den mest hardnakkede optimist av pinnen. Wilhelmsen var bare fornøyd med å komme seg på sykehus.

– Jeg har ikke anlegg for å bli bitter. Det var ikke gøy, men det var ikke urettferdig.

«Det er ikke mer synd på deg enn andre», heter en av de fem bøkene han har skrevet.

Han har vært heldig og fått ganske god mobilitet. Han har dårlige ben, men han kan gå.

Wilhelmsen mener det er helt utrolig hva folk kan takle av alvorlige sykdommer, ulykker, amputasjoner og verre ting. Det er i tankene problemet ligger. Ting som skjer er begrenset av virkeligheten. Det er ikke tankene.

Hypokonderklinikken er den eneste av sitt slag i Norge. Når Wilhelmsen en gang tar pensjonen sin på alvor, skal den legges ned. Det er ingen arvtaker i kulissene.

– Så hvordan skal det egentlig gå med hypokonderne?

– Jeg holder på så lenge helsen holder. Etterpå får de gå til psykologer eller psykiatere, høre podkast og lese bøkene mine. De får gjøre som de vil. Alle psykologer og leger må ta tak i dette. Jeg bare leverer inn nøkkelen og sier: Dette har vært gøy. Nå er det over.