BT Magasinet

Bygden som truer med å melde seg ut

Er du klar for runde to av kommunereformen? Denne gangen handler det om å flytte grenser. I Ålvik har ivrige innbyggere sendt søknad om å få bytte kommune fra Kvam til Voss.

HAR FÅTT NOK: Dette er veien Liv Turid Lofthus må gå langs hvis hun skal gå fra boligen sin i Vikedal til Ålvik sentrum. Bjølvefossen bygget gangvei et stykke, men resten har latt vente på seg. – Vi blir holdt for narr, mener medaksjonist Anders Lothe.

Publisert:

Anders Lothe slår ut med armen og peker mot bomstasjonen noen hundre meter øst for torget i Ålvik.

– Vi betaler for en fest vi ikke får være med på!

47 kroner koster det alle som vil inn i hardangerkommunen Kvam, og slik vil det være i 18 år fremover.

Nå er det opprør i industribygden.

Mange er lei av hvordan den østligste av bygdene i Kvam blir behandlet av resten av kommunen. Bompengepakken Kvammapakken er en av dråpene som har fått det til å renne over.

– Alle pengene går til å ruste opp veiene mellom Strandebarm, Norheimsund og Øystese. Det eneste vi har fått, er seks fartshumper, sier Liv Turid Lofthus.

Hun viser den trange fylkesveien som fungerer som ferdselsåre for både bobiler, vogntog og gående mellom «forstaden» Vikedal og Ålvik.

At bygdens svømmebasseng skal legges ned, og erstattes med «pengesluket» Hardangerbadet i Øystese, er en annen stor dråpe.

Forrige uke sendte bygdeaksjonistene brev til Fylkesmannen, der de ba om å få flyttet kommunegrensen. Slik skal Ålviks 500 innbyggere heller blir del av den nye storkommunen Voss fra 2020.

TRANGT: Sånn ser fylkesvei 7 ut i Ytre Ålvik. Her ved Bosstippen skulle det egentlig brukes bompenger til utbedring. Det er nå lagt på is.

NYTT: Mellom Øystese og Norheimsund står det derimot klar ny vei, med gang- og sykkelsti. Pengene kommer fra Kvammapakken.

«Grensejustering» kalles det i byråkratiet. Kommunereformen vil sørge for mange nye, sammenslåtte kommuner om halvannet år. Men gamle kommunegrenser passer ikke alltid like godt for det 21. århundre, og mange bygder tenker at gresset kan være grønnere på andre siden av kommunegrensen.

Som andre trinn av kommunereformen har derfor Stortinget åpnet opp for grensejusteringer. En fersk oversikt viser at rundt 25 grensejusteringer er behandlet av kommunaldepartementet. Hittil har åtte fått ja.

Innbyggere, grunneiere, næringsdrivende og kommunestyrene kan ta initiativ til grensejustering. Alt de trenger å gjøre, er å sende en begrunnelse til Fylkesmannen, med forslag til nye grenser.

– Så langt er det kun gruppen i Ålvik som har sendt søknad til oss i denne runden, sier assisterende fylkesmann i Hordaland, Rune Fjeld.

I Sogn og Fjordane er det registrert fire pågående saker. Det er Kommunaldepartementet som avgjør om initiativene skal utredes, med mindre det er så små justeringer at Fylkesmannen selv kan behandle dem.

– Ålviks sak gjelder så mange innbyggere og store inntekter, at det nok er en sak for departementet. Men først skal vi orientere de aktuelle kommunene og fylkeskommunen og gi dem anledning til å uttale seg, forklarer Fjeld.

Han sier at Fylkesmannen ikke selv vil ta initiativ til grensejusteringer, så man er avhengig av initiativ fra folket. Allerede har departementet sagt ja til at Djønno og Tjoflot lenger inne i Hardangerfjorden kan få gå ut av Ullensvang. Nå vil mange i Ålvik kaste seg på toget og bli med inn i den nye, store Vossakommunen.

– Det er bare 45 minutter til Voss. Ti minutter mer enn til Norheimsund, men på Voss er det mange flere butikker, sykehus og jernbanestasjon. Mange pendler strekningen allerede. Veien er dårlig de første kilometrene, men vi har tro på at Voss vil være mer interessert i å bedre veien enn det Kvam har vært, sier Lothe.

STENGT: Bassenget ved skolen er nå sommerstengt, men skal legges ned permanent neste høst. Til høyre sees litt av den nye brakkeskolen.

Hvit røyk stiger opp fra Elkem Bjølvefossen, metallsmelteverket som er selve grunnlaget for at det finnes et tettsted her, midt i den nasjonalromantiske Hardangerfjorden.

Fossen ga kraft, og de relativt flate bøene ga mulighet for å bygge den lille byen som trengtes rundt en større fabrikk for 100 år siden.

Smelteverket åpnet i 1917, og snart sto et lite samfunn ferdig, med arkitekttegnede boliger for arbeidere, funksjonærer og direktør, butikker, skole, Folkets hus og idrettsplass. Etter hvert kom det også en kirke. På det meste bodde 1200 mennesker i Ålvik. Direktøren styrte det meste i livet deres.

– Det var Bjølvefossen som eide alt land, og det var de som bygget alt. Innbyggerne forholdt seg ikke til kommunen, men til ledelsen på smelteverket, forteller Anders Lothe.

Den virkeligheten tok slutt på slutten av 70-tallet, da Elkem kjøpte opp smelteverket og solgte unna husene til private. Bjølvefossen ble en normal bedrift.

Ifølge Eva Røyranes bok «Fabrikkbyane i Hardanger» var dette en forvirrende tid for bygdefolket. De var vant til at Bjølvefossen bestemte alt, selv fargen på husene. En dame som ville male om, ringte derfor til kommunen for å spørre hvilken farge hun skulle velge.

Svaret var urovekkende:

– Du kan male i den fargen du vil!

Lothe tror tiårene som en slags selvstendig enklave, er årsaken til dagens situasjon.

– De andre kvemmingene er vant med at vi klarer oss selv. De er ikke interesserte i oss, og vi er ikke så interesserte i dem. I kommunestyret er vi hele tiden i mindretall, sier han.

Liv Turid Lofthus mener dessuten at kulturforskjellene er store.

– Vi er industriarbeidere og har en annen måte å snakke og være på. Der inne er de bønder, sier hun og nikker i retning Øystese.

– Vi har aldri følt oss særlig velkommen i Kvam, mener hun.

Rune Sævig (arkiv)

FABRIKKEN STYRTE: Smelteverket Bjølvefossen er årsaken til at Ålvik finnes, og var lenge den eneste «kommunen» ålvikingene forholdt seg til.

Kulturforskjeller og bygdekrangel er ikke nok til å få innvilget grensejustering. Men kriteriene for å få ja, er usikre

– Det skal gjøres en såkalt helhetlig vurdering. Der vil både geografi, innbyggernes ønsker og kommunestyrenes ønsker tas med. Dessuten kan slike endringer få store økonomiske konsekvenser for involverte kommunene, særlig når det er kraftinntekter inne i bildet, sier Fjeld.

Hvor stor andel av Ålviks innbyggere som støtter søknaden om å skifte kommune, vet ingen. Søknaden er signert av ni personer. Da det ble holdt folkemøte om saken, møtte det opp 95 personer. 78 av dem stemte for å sende søknad om grensejustering, to stemte blankt, mens 15 stemte imot.

– Jeg synes det var overveldende. Det viser at flertallet her er lei av å være utkant i Kvam, sier Lothe.

– Men vil dere ikke være enda mer utkant i Voss?

– Jo, men da kommer vi i en forhandlingsposisjon. Husk at Ålvik bidrar med mellom 15 og 20 millioner kroner netto i kommunekassen hvert år, på grunn av skatteinntekter og fallrettigheter fra smelteverket. Det ville overraske meg om ikke Voss blir fristet av de pengene.

FORFALL: Ikke alt er på stell i Ålvik. Ordførerer Jostein Ljones sier at kommunen er forsinket i arbeidet.

Torget i Ålvik er bare en parkeringsplass med sprukket asfalt foran samvirkelaget. Ugress vokser opp fra hullene i asfalten, og langs fylkesveien er et metallgjerde rustet og bøyd.

Dette er et annet av irritasjonsmomentene. Riktignok har Kvam herad satt av penger til å ruste opp torget, men fortsatt har ikke noe skjedd her.

– Først skulle de begynne i 2010. Senest i vinter sa ordføreren at arbeidet skulle starte etter påske. Men ingenting skjer! Man kan begynne å lure på om de bryr seg, sier Lothe.

Anders Gjelseng og sønnen Theodor (6) er blant de handlende.

– Jeg er 100 prosent for utmelding fra Kvam. Alt sentraliseres, og vi sitter igjen med mindre og mindre, sier Gjelseng.

Han har et ønske når han hører at BT skal ta bilde av bomstasjonen.

– Kjør ned hele driten!

VIL TIL VOSS: Anders Gjelseng (t.h.) mener Ålvik vil få det bedre på andre siden av kommunegrensen. Blant annet kunne det blitt flere gangveier, sånn at sønnen Theodor (6) fikk sykle lenger med sin mor, Sandra Sjo Bøe.

Ordfører Jostein Ljones (Sp) avviser at Ålvik har grunn til å føle seg dårlig behandlet.

– Jeg synes det er en dryg påstand. Vi har investert ganske mye i Ålvik. Det er ny skole, ny barnehage, vi har ansatt ny lege og har helsetjenester for de eldre, sier Ljones.

– Men skolen er en brakkeskole, og bassenget skal stenges?

– Både ansatte og elever er fornøyde. Vi må ta hensyn til økonomi, og det var et ønske om å få skolen på plass raskest mulig. Når det gjelder bassenget er det på slutten av sin levetid. Vi legger ned tre bassenger i kommunen, og samler alt i det nye Hardangerbadet. Totalt mener vi det vil gi et bedre tilbud, med lengre åpningstider for alle.

Ljones mener også at aksjonistene i Ålvik blander sammen forhold som er ansvaret til henholdsvis fylkeskommunen (som gangvei langs fylkesvei) og Statens vegvesen (veiprosjekter).

– Det er beklagelig at vi ikke klarer å gjennomføre alle prosjektene som opprinnelig var med i Kvammapakken. Men noe av grunnen er at de er blitt mer kompliserte. Vegvesenet mener at punktene i Ålvik er rasutsatte og at det må bygges tunnel.

– Men torget er vel et kommunalt ansvar?

– Ja, og der er det satt av penger til opprustning. Vi har ikke kommet i gang fordi vi har kapasitetsutfordringer på plansiden. Det er bare et spørsmål om tid.

FARTSHUMP: - Noe har vi da fått ut av bompengene, spøker innbyggerne, og peker på fartshumpene som har dukket opp.

Ålvik-folket må huske på at det bare bor 500 mennesker i bygden nå, sier ordføreren.

– Vi må rettferdiggjøre våre investeringer, og ser ikke at vi har behandlet dem spesielt dårlig med tanke på størrelsen. For eksempel bruker vi 1,5 millioner i året på å opprettholde legetilbudet der.

Ljones tror historien er medvirkende til at enkelte ålvikinger nå føler seg dårlig behandlet.

– De har hatt goder som andre bygder ikke hadde. Det er nok en forståelse av at de er større enn de er, pluss at bedriften ikke lenger støtter opp slik den gjorde, sier han.

– Hva vil det bety for Kvam dersom dere mister Ålvik?

– Vi har ikke regnet på det. Først må vi se om Fylkesmannen faktisk vil si at dette er en sak. Men Ålvik er betydelig og viktig del av Kvam. Vi får inntekter fra Bjølvefossen som brukes på alle kvemminger.

BOMPENGER: Kvammapakken heter bompengeprogrammet, med innkreving i hele kommune. I Ålvik er følelsen at pengene ikke har gått til dem.

Her er flere omstridte grensetilfeller

Noen vil slippe å krysse fjorden hver gang de skal til kommunesenteret. Andre kjemper for skolen. Her er andre vedtatte og foreslåtte grensejusteringer i Hordaland og Sogn og Fjordane:

Ullensvang: Oksen skifter kommune

På nordsiden av Hardangerfjorden ligger i dag en del av Ullensvang kommune. Oksenhalvøyen består av bygdene Djønno og Tjoflot, kjent for fruktdyrking. De rundt 70 innbyggerne har brukt barnehage og skole i Granvin, og søkte derfor om å bli en del av den nye storkommunen når Voss og Granvin slår seg sammen 1. januar 2020. Søknaden ble innvilget tidligere i år.

I tillegg har en håndfull innbyggere på Ytre Bu i Ullensvang søkt seg over til Eidfjord. Søknaden er til behandling hos Fylkesmannen.

Vaksdal: Fryktet å bli del av Bergen

Eksingedalen og Eidslandet har to ganger bedt om å få gå ut av Vaksdal kommune og slå seg sammen med lille Modalen på andre siden av tunnelen. I 2016 vurderte Vaksdal å slå seg sammen med Bergen, og det fikk vann på møllen blant de rundt 250 innbyggerne i Eksingedalen og Eidslandet.

Os vil ha litt av Bergen

Os kommune har flere ganger bedt om at Nordvik, som i dag er en del av Bergen, blir overført til kommunen.

– Slik det er nå skilles Nordvik fra Lysekloster. Det er unaturlig at kommunegrensen går der. Det mest praktiske ville vært at grensen gikk på toppen av Fanafjellet, sa daværende ordfører Terje Søviknes i 2015.

En rundspørring blant de 487 innbyggerne viste mindre interesse for grenseendringen.

Odda: Røldal vurderte Rogaland

I Røldal i Odda kommune var det sterke krefter som ønsket overgang til rogalandskommunen Suldal i 2016. Kraftkommunen Suldal kunne bedre ivareta Røldal-bygden, mente en arbeidsgruppe. Suldal var positiv, men fylkesmann Lars Sponheim mente at Odda kommunestyre skulle ha siste ord. Dermed ble det ikke noe av delingen den gang. Røldal har rundt 500 innbyggere.

Kvinnherad: På feil side av fjorden

Ølve og Hatlestrand tilhører Kvinnherad kommune, men ligger på andre siden av Hardangerfjorden enn resten av kommunen. Da BT besøkte bygdene for noen år siden, sa mange at de følte seg glemt. Problemet var bare hvor de skulle gå. Både Tysnes og Fusa ble lansert som alternativer, sammen med Kvam i nord. Foreløpig er det ikke kommet noe konkret ut av det.

Vågsøy: Ordføreren tvangsflyttes

541 innbyggere vil forsvinne fra Vågsøy kommune når den blir en del av nye Kinn kommune - også kalt Norges rareste kommune. En innbyggerundersøkelse viste at flertallet i området Bryggja heller ønsket å bli en del av en annen storkommune - sammenslåingen av Eid og Selje til Stad kommune. Bakgrunnen er blant annet kamp for skolen i bygden. Vågsøy-ordfører Kristin Maurstad (Ap) bor selv i Bryggja, og stemte imot deling. Men hun var i mindretall, og i fjor vedtok kommunalminister Jan Tore Sanner at flertallet skulle få viljen sin.

Balestrand: Her vil «alle» til Høyanger

Stortinget har vedtatt at Balestrand skal slås sammen med Leikanger og Sogndal til en ny storkommune. Vedtaket skjedde mot viljen til kommunestyret, og skapte særlig sterke reaksjoner i den vestligste delen av Balestrand, kalt Nessane. Der har de 116 innbyggerne svært lang vei til Sogndal, mens Høyanger ligger bare minutter unna. En innbyggerundersøkelse viser at 98 prosent av innbyggerne ønsker å bli en del av Høyanger, og Fylkesmannen har støttet ønsket. Saken er ikke avgjort.

Hornindal: Slipper å bytte fylke

19 innbyggere på Maurset i Hornindal skal flytte over til Stryn fra nyttår, har kommunalministeren vedtatt. Dermed vil de holde seg i Sogn og Fjordane fylke (det kommende Vestland), mens resten av Hornindal skal skifte fylke til Møre og Romsdal.