Sprek

Finnes det mat som øker forbrenningen? Vi har sjekket fem kostholdspåstander.

Det er et mylder av mer eller mindre velmente kostholdsråd. Dette mener ekspertene.

Shutterstock

Salt, mettet fett og korn. Flere eksperter mener nordmenn må være forsiktige med å høre på en del kostholdsråd.

Publisert:

Det finnes et hav av kostholdsråd der ute. Noen er gode, andre mindre gode, men de fleste er nok på en eller annen måte velmente.

I mylderet av råd, er det vanskelig å vite hva som gjelder for deg og hva som rett og slett er tull og tøys. For det finnes, mener noen eksperter.

– Folk blir lurt av en del råd, det er jo litt trist. Det høres ofte fornuftig ut, men så er det ikke nødvendigvis det, slår Jøran Hjelmesæth fast.

Han er professor i indremedisin ved Universitetet i Oslo og leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst.

Les også

Ned i vekt? Løsningen er i hjernen din, ifølge hjerneekspert

De gjeldende kostrådene

Kanskje har du hørt det før, men Helsedirektoratet har utviklet et sett med kostholdsråd. Dette er generelle kostråd som beskriver hva vi bør få i oss mer og mindre av.

På generelt grunnlag sier kostrådene at vi bør spise mer frukt og grønt, mer fisk, mer magre kjøttprodukter og mindre sukker.

Bak Helsedirektoradets anbefalinger ligger en solid mengde forskning. Samtidig kan det jo tenkes at det er kunnskap som foreløpig ikke er forsket nok på, og at derfor Helsedirektoratets råd ikke er gode nok.

Da kan det fort også bli forvirring, slik en rapport fra Helse og omsorgsdepartementet slo fast i fjor.

Les også

Har du vurdert å kjøpe proteinvann? La være, mener professor.

Her er fem påstander om norske kostholdsråd, og hva ekspertene mener om dem.

1. Mer næring med økologisk korn

De fleste har nok fått med seg at det er bedre med grovt korn enn hva det er med lyst korn. Det grove kornet gjør blant annet at du er mett i lengre tid.

Så er det mer næring i det økologiske kornet i det vanlige kornet? Økologisk har selvsagt sine styrker, men er det mer næringsrikt?

Nei, mener Daniel Bieniek, som har mstergrad i samfunnsernæring. Han forklarer at det kan være forskjell på næringen, men det skyldes i større grad sesongvariasjoner enn dyrkningsmetoden.

Shutterstock

Klimaforandringer er viktigere for næringsinnholdet enn dyrkingsmetoden, opplyser Daniel Bierniek.

At maten er dyrket økologisk, har rett og slett minimalt å si.

– Maten vi spiser er, uavhengig av dyrkningsmetode, sunn og trygg. Samtidig må en holde døren åpen for at urkorn kan ha helsefremmende egenskaper som vi ikke vet eller forstår i dag. Men urkorn kan fint dyrkes konvensjonelt.

Derfor er oppfordringen at man først og fremst ser på grovheten til kornprodukter, ikke hva som er økologisk og ikke.

– Det korte svaret er at alle fullkorn-slag som er 100 % grovt er å anse som gunstig å konsumere. Flere studier trengs for å se på helseeffekter av individuelle fullkornslag, og vi kan derfor ikke gi detaljerte anbefalinger om inntak fra individuelle kornslag, sier Bieniek.

Les også

Ned i vekt? Løsningen er i hjernen din, ifølge hjerneekspert

2. Honning er sunnere enn sukker

Det er mange som med god grunn prøver å begrense inntaket av sukker. Vi kommer tilbake til dette med kustige søtningsstoffer, men først ser vi på andre typer søtningsstoffer.

Shutterstock

Honning er ikke nødvendigvis bedre enn vanlig sukker.

Vi har tidligere skrevet om de «glemte» kaloriene. Flere eksperter har snakket om at mange glemmer å tenke over de kaloriene man inntar når man tar seg en iskaffe eller en kopp te.

Så er spørsmålet: bør du bytte ut sukker med honning i teen eller i andre måltider?

– Honning er vel og bra, men det er mange som tror det er mye sunnere enn sukker, det er det jo ikke. Man tenker kanskje at sukkeret fra honning er naturlig, men hvitt sukker er også naturlig. Det er bitte litt mindre kalorier og sukkerarter i honning, men forskjellen er mindre enn man tror, opplyser Cathrine Borchsenius.

Hun er klinisk ernæringsfysiolog og daglig leder i Bramat.no.

– Det er bitte litt mer plantestoffer og mikronæringsstoffer, men det er så lite at om det skal ha noe å si, da får du i deg så ufattelig mye sukker, og vinningen går opp i spinningen, sier hun.

Les også

Sprekpodden: Liv (48) gikk ned 15 kg med noen små og enkle grep i hverdagen

3. Det finnes sunt og usunt salt

Helsedirektoratet mener vi generelt spiser for mye salt. Faktisk spiser vi rundt dobbelt så mye salt enn hva som anbefales.

Shutterstock

Nordmenn må få i seg mindre salt, men hva slags salt skal man da få i seg?

Det er dermed en fordel å kutte ned på det totale saltinntaket. Men finnes det noen salter som er bedre enn andre?

– Salt er hverken sunt eller usunt, det er mengden det kommer an på. Det er likevel gunstig å erstatte det vanlige bordsaltet med seltin, som er et mineralsalt med 50 % mindre natrium, forklarer Erik Arnesen.

Han sier videre at det er natrium i saltet som er negativt med tanke på blodtrykk og risiko for hjerte- og karsykdom. I seltin er natrium erstattet med kalium og magnesium, som motvirker høyt blodtrykk.

– Man må selvsagt ikke spise store mengder av dette heller, men det er et bedre valg. Andre typer salt – havsalt, maldonsalt også videre – består av så å si like mye natrium som helt vanlig salt, sier Arnesen.

  • Samtidig er ikke alle enige:
Les også

Anerkjent hjerteforsker mener kostholdsrådene bør endres: – Retningslinjene har gjort skade

4. Lettbrus gjør at du går opp i vekt

Sukkerfri brus inneholder svært få kalorier sammenlignet med brus med sukker. Likevel har det dukket opp påstander om at sukkerfri brus gjør at du legger på deg.

Shutterstock

Skal vi tro ekspertene, kan vi drikke en begrenset mengde med lettbrus med god samvittighet.

Teorien er denne: Søtningsstoffene i den sukkerfrie brusen gjør at kroppen oppfatter at den får i seg sukker. Det fører videre til at kroppen tar opp flere av de andre kaloriene man får i seg gjennom mat og drikke.

Noen studier har for eksempel vist at de som drikker sukkerfri brus har større omkrets rundt magen enn de som drikker vanlig brus. Hjelmesæth mener det har en forklaring:

– De vanlige metaanalysene som blir gjort, viser at de som har fedme drikke mer lettburs enn de som ikke har det. Og hva så? spør han retorisk.

– Den viktigste grunnen jeg kan se er at de som har fedme drikker lettbrus istedenfor vanlig brus. Lettburs gir ikke vektøkning, mens tung brus gir vektøkning. Det er 420 kalorier i en liter brus. Drikker du én liter brus hver dag, blir mange kilo ekstra pr. år, sier han.

Han er overbevist om at dette ikke stemmer.

– Jeg har ikke sett den studien. Ingen har kommet med den studien enda, men det hadde vært veldig interessant å se en slik studie, smiler han.

Les også

Slik bør kostholdet ditt være før og etter trening: Her er seks enkle råd

5. Mettet fett øker forbrenningen

I teorien er det slik at alt vi spiser vil øke forbrenningen. Spiser du utelukkende fett, vil også fettforbrenningen øke, ettersom du ikke har noe annet å forbrenne. Et slikt kosthold er dog ikke noe å anbefale.

Shutterstock

Det mettede fettet er det nordmenn får i seg for mye av. Tommelfingerregelen er at det mettede fettet er hardt i kjøleskapstemperatur.

Så er spørsmålet: Finnes det faktisk mat som øker forbrenningen så mye at det har noe å si for vekten i praksis?

«Heller tvilsomt», er svaret til Erik Arnesen, helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). Han har master i samfunnsernæring.

– Av næringsstoffene er det protein (og ren alkohol) som øker forbrenningen mest, og fett minst.

Han omtaler påstanden om at man forbrenner mer av å spise fett som «misvisende».

– Magre, proteinrike matvarer kan være gunstig for vekttap, men det skyldes i større grad at protein er mettende enn at det øker forbrenningen, forklarer han.

Han nevner likevel noen ting som kan ha en (begrenset) påvirkning på forbrenningen. Blant disse er koffein og capsaicin (som blant annet finnes i chili). Det samme gjelder en del andre sterke krydder, opplyser han, men den enkleste måten å øke forbrenningen er fortsatt god, gammeldags trening.

– Det har i seg selv også flere helsefordeler. Man må ikke tro at man kan spise seg til høyere forbrenning, mener han.

Denne saken ble først publisert i juni 2018.