BT Magasinet

– Vi lever i en tid som er mer uforutsigbar og komplisert enn den har vært på lenge

På fritiden besøker Jens Stoltenberg de gamle slagmarkene rundt Brussel. Slik blir han minnet på at krig er grusomt.

ARBEIDER HARDT: –­ NATO gjør alt for å hindre kald krig og et nytt våpenkappløp, sier Stoltenberg.

  • Levin Nestvold jr.
  • Morten Antonsen (foto)
Publisert:

Han har nettopp flyttet inn i det nye hovedkvarteret. De mange flaggene har så vidt rukket å bli heist. Det mures, klippes og danderes både inne og ute på det svære området som skal huse 4000 Nato-ansatte.

De har alle fått én dag til å pakke sammen, én dag til å flytte og én dag til å pakke ut ­– også Jens Stoltenberg, Natos generalsekretær. Det er litt kaos. En major henter oss. Over noen fortau og inn ei lang gate kommer vi til en svær hall som kunne vært location for en fremtidsfilm.

Menneskene blir bitte små i det store rommet. Det er symbolikk i hver krik og krok.

– Det er dessverre krig og konflikter mange steder i verden, også nær Natos grenser. Det er det i Irak og Syria, det er det øst i Ukraina, og så er det selvfølgelig krig og konflikter også andre steder.

– Hvordan ser du for deg Nato-­alliansen i fremtiden. Hvilke endringer vil skje?

– Det er farlig å begynne å spå hvordan verden ser ut om 50 år. Det har vi ikke greid tidligere. Vi klarte ikke å forutse Berlinmurens fall, vi greide ikke forutse angrepet på USA 11. september, vi greide ikke å forutse den arabiske våren.

Stort sett, sier generalsekretæren, har man ikke klart å forutse noen verdens ting.

NYE NATO: Det ble jobbet intens i mai for at alle Nato-­ansatte kunne flytte inn i det nye hovedkvarteret.

– Når man treffer mennesker som sier de vet hva som skal skje om 50 år, blir jeg alltid skeptisk. Vi bør være mindre opptatt av å prøve å forutse hva som skjer, og mer opptatt av å håndtere det uforutsette.

Under oppsyn av alle de 29 medlemslandenes statsoverhoder ble Natos nye hovedkvarter offisielt åpnet i fjor. Arkitekten Jo Palma har tegnet det nye hovedkvarteret som består av åtte lange og fire korte vinger som er flettet sammen i en innendørs agora.

Designet er et symbol på enhet og samarbeid innad i alliansen. Kanskje trengs det når enheten og samarbeidet stadig blir stilt spørsmål ved etter Donald Trumps innmarsj på Nato-toppmøtene.

Senest denne uken var det toppmøte i Brussel. USAs president ba de andre medlemmene mer enn doble sine forsvarsbudsjetter. Han anklaget Tyskland for å være en fange av Russland, på grunn av tyskernes import av russisk gass.

Samholdet er tilsynelatende skjørere enn på lenge.

SYMBOLSK DESIGN: Under oppsyn av alle de 29 medlemslandenes statsoverhoder ble Natos nye hovedkvarter offisielt åpnet den 25. mai i fjor. Arkitekten Jo Palma har tegnet det nye hovedkvarteret.

Fra tredje etasje ser Stoltenberg utover de svære vrimlearealene med spisesteder, matbutikk, frisør, bank, bokhandel og apotek.

– Verden er blitt mer utrygg, men Nato er blitt sterkere, hevder han.

– Vi lever i en tid som er mer uforutsigbar og komplisert enn den har vært på lenge, og da trenger vi sterke internasjonale institusjoner som FN, EU og Nato.

Stoltenberg ser også at det er mange flere typer utfordringer samtidig.

– Vi har mer terror i våre egne gater, i Brussel, i Paris, men også i Oslo og på Utøya. Vi har krig og konflikt nær Natos grenser i Irak og Syria. Og så har vi et mer selvhevdende Russland, som har vært villig til bruke militær makt mot en nabo øst i Ukraina. Og så har vi spredning av atomvåpen, spesielt i Nord-Korea. Alt dette øker spenningen og øker utfordringene, men for meg er det viktig å finne balansen mellom det å beskrive utfordringer og farer, men ikke dramatisere og øke konfliktnivået. Jeg er opptatt av at vi skal forsøke å dempe konfliktene, at vi skal unngå en kald krig og få til en dialog med Russland.

– Var vi på vei dit?

– Vi er ikke i den kalde krigen vi hadde før Berlinmuren falt i 1989, men vi har heller ikke det partnerskapet vi forsøkte å bygge med Russland etter murens fall. Dette speiler bare den uforutsigbarheten og den nye verden vi beveger oss inn i der det er mer uklart hvilke regler som gjelder – og hvordan verden ser ut fremover i tid, sier Jens Stoltenberg.

Helt siden Nato flyttet hovedkvarteret fra Paris til Brussel i 1966 har forsvarsalliansen holdt til i ikke altfor tidsmessige lokaler mellom Brussel sentrum og flyplassen i byen.

Det nye bygget er på 254.000 kvadratmeter, huser rundt 1500 ansatte fra de ulike nasjonale delegasjonene, 1700 internasjonale militære og sivile ansatte og 600 Nato-­ansatte.

Geert Vanden Wijngaert, TT Nyhetsbyrån/NTB Scanpix

ENIGHET? Trumps inntog har skaket den indre enigheten i verdens mektigste forsvarsallianse.

Det har skjedd svært mye siden Jens Stoltenberg ble Natos generalsekretær i 2014. Det var året Russland annekterte den ukrainske Krim-halvøyen. Samtidig er samme land mistenkt for å drive informasjonskrig mot en rekke vestlige land. Russlands mistenkte påvirkning av det amerikanske valget er et godt kjent eksempel.

Stoltenberg tror det vil komme nye utfordringer.

– Det er ikke bare én global utfordring, det er mange. Den store forskjellen mellom nå og den kalde krigen er at under den kalde krigen var det én sikkerhetsvurdering og det var Sovjetunionen, og det dominerte hele den sikkerhetspolitiske dagsorden. Det var en stabilitet og forutsigbarhet. Det var Nato og Warszawapakten som sto mot hverandre. Det var spenning, men det var en forutsigbarhet i den spenningen. Nå er det mer uforutsigbart. Det skaper også mer utrygghet.

Jens Stoltenberg har med seg familien hver eneste dag på jobben i Brussel. På kontoret har familiebildene fått hedersplass, nærmeste familie, Thorvald, Ninni. Kjære mennesker som varmer på det nesten fargeløse og sterile kontoret.

OMGITT AV FAMILIEN: Jens Stoltenberg har med seg familien hver eneste dag på jobben i Brussel. På kontoret har familiebildene fått hedersplass; nærmeste familie, Thorvald, Ninni kjære mennesker som varmer. Vi bør være mindre opptatt av å prøve å forutse hva som skjer, og mer opptatt av å håndtere det uforutsette.

– Nato gjør alt for å hindre en kald krig og et nytt våpenkappløp. Vi gjør alt for å ha dialog med Russland. Etter to år uten dialog, fra 2014 til 2016, er jeg glad for at vi har fått i gang samtalene med Russland igjen.

Generalsekretæren er årets hovedtaler på Olsokdagene på Stiklestad nasjonale kultursenter seinere i juli. Stoltenberg knytter slaget på Stiklestad tett til sin egen krigs­turisme rundt Brussel.

– Stiklestad var med på å endre Norgeshistorien. Slik er det også med andre militære slag. Jeg bor i Brussel, og har begynt å dra rundt for å se på slagmarker. Både for å bli minnet på hvor grusomt krig er, men også på hvordan slag har formet Europas historie. Waterloo, som ligger rett utenfor Brussel, endret Europa, akkurat slik Stiklestad endret Norges­historien. Slaget på Stiklestad var med på å bygge Norge som nasjon. Det var avgjørende for den norske identiteten.

Den oksiderte stålskulpturen, eller «Nato-stjernen», som har stått foran alliansens hoved­kvarter i Brussel siden august 1971, er plassert foran det nye bygget. Dessuten er to nye minnes­merker kommet til, et av Berlinmuren og et som representerer terrorangrepene 11. september 2001.

Minnesmerkene er påminnelser om at «Nato alltid vil forsvare verdiene som alliansen er grunnlagt på», sa generalsekretæren i sin åpningstale.
Stoltenberg mener samholdet i Nato er unikt.

KRIGSTURIST: – Jeg bor i Brussel, og har begynt å dra rundt for å se på slagmarker. Både for å bli minnet på hvor grusomt krig er, men også på hvordan slag har formet Europas historie, sier Jens Stoltenberg

– Nato er verdens mest vellykkede og sterkeste militærallianse på grunn av to ting. Fordi vi har greid å stå sammen under mottoet alle for én, én for alle, og at Nato har evnet å forandre seg når verden har forandret seg. Vi omstilte oss totalt da Berlinmuren falt, og den kalde krigen var slutt på begynnelsen av 1990-tallet. Vi omstiller oss nå igjen fordi vi ser at sikkerhetssituasjonen endrer seg med et mer selvhevdende Russland og det er mere terror og konflikter nær våre grenser. Så lenge vi greier å forandre oss så vil Nato fortsatt være verdens mest vellykkede allianse.

Stoltenberg vil ikke si noe om egen karriere når han slutter som Natos generalsekretær. Spesielt ikke om han kommer tilbake i norsk rikspolitikk.

– Jeg bestemte meg da jeg dro fra Norge om at jeg ikke skulle sitte i Brussel og mene noe om norsk politikk. Jeg har skrevet en bok om norsk politikk og der sier jeg hva jeg mener. Det er ingen hemmelighet at jeg har et sosial­demokratisk hjerte og hvem jeg heier på, men jeg kommer ikke til å bli en del av norsk politikk. Jeg konsentrerer meg om den jobben jeg har nå. Punktum.

– Norge er et av verdens aller beste land. Det skal vi glede oss over. Vi skal være glade for at vi får bo i dette landet. Det er ingen selvfølge, det har ikke kommet av seg selv. Og så må vi ta inn over oss at det er veldig mange mennesker i verden som lever under mye vanskeligere forhold enn de fleste nordmenn.

– Hva skal vi bli da?

– Jeg håper fortsatt at vi kan være et land som både evner og tar vare på sine innbyggere. At vi skal være et land som lever i fred og at vi skal være et land som er åpne for nye ting, for nye impulser og som evner å forandre oss og omstille oss.