BT Magasinet

Bitcoin kan redde datasentrene på Vestlandet

Datasentre skulle bli en ny vekstnæring på Vestlandet. Først nå, med utvinning av bitcoin, er de på vei til å bli lønnsomme.

  • Einar Aarre
  • Tor Høvik (foto)
  • Fred Ivar Utsi Klemetsen (foto)
Publisert:

ÅPNER FOR BITCOIN: Daglig leder Edvin Brun i datasenteret Bluefjords i Luster med det turkise datasenteret i bakgrunnen. Han håper hele den grønne engen kan fylles med flere datasentre de neste årene.

I Indre Nordfjord, like oppunder Jostedalsbreen, driver en av kundene til datasenteret Bluefjords med bitcoin-utvinning med energi fra brevann og fossefall.

I Vaksdal, i de gamle fabrikkene til Dale Fabrikker, utvinnes bitcoin for millioner. Den nye industrien er blitt et støyhelvete for naboene.

Utenfor Måløy, dypt nede i de gamle gruvene, bygges det gigantiske Lefdal Mine Datacenter. Blant de første kundene: Selskaper som produserer bitcoin.

Regjeringen ivrer etter nye datasentre. Ikke bare ivrer: Fire statsråder har signert en plan om at vi skal bli verdensledende.

Men mange datasentre har slitt med å tjene penger. For dem er den kontroversielle utvinningen av bitcoin kommet som en redningsplanke.

– Det kan være relativt lettjente penger for et datasenter i oppstartsfasen, sier Svein Ølnes, forsker innen teknologi og samfunn ved Vestlandsforskning.

DALEDALERE: Selskapet Kryptovault har leid lokaler i Dale Fabrikker og etablert et datasenter der det drives mining av digital valuta.

Vår digitale tidsalder skaper enormt behov for lagring av data. Hver eneste telefonsamtale eller melding, hvert sekund med Netflix går gjennom et datasenter. Det samme med bildene du tar av barna eller notatet du skriver på telefonen.

I en rapport som skal få flere datasentre til Vestlandet, heter det at 90 prosent av verdens data er skapt i løpet av de siste to årene.

– Hver eneste dag lager vi ytterligere 2,5 kvintillioner byte. Hvor mye er egentlig det? Slik ser 2,5 kvintillioner ut i rene tall: 2.500.000.000.000.000.000.000.000.000.000. Dette må lagres et sted, eller aller helst flere steder, skriver Haugaland Vekst i rapporten «Vestlandet – verdens datasenter?»

Alt skal innom et datalager, og Norge skal bli en datasenternasjon der datalagring er den nye kraftkrevende industrien.

Nyetablerere får redusert elavgift og slipper skatt på produksjonsutstyret. Det legges til rette for flere fiberkabler til utlandet. Datastrømmen skal flyte i millisekunder, og gjøre det lettere for Microsoft, Apple, Google og kinesiske Alibaba å velge oss.

Og midt i den nye digitale satsingen vokser det frem en teknologi som kanskje skal konkurrere ut alt det du har vært vant med til nå – fra bankoverføringer til helsejournaler, på en åpnere og tryggere måte.

IT-revolusjonen heter blokkjedeteknologi.

Det første blokkjedeteknologien brukes til er metoden for å utvinne kryptovaluta som bitcoin.

NYSGJERRIG PÅ MULIGHETENE: – Vi vil vite mer om blokkjedeteknologien og hvilke muligheter den kan gi for oss, sier Edvin Brun som leder datasenteret Bluefjords.

– Vi tror kryptovaluta brøyter veien for den nye teknologien. Det er en utvikling vi vil være med på, sier Edvin Brun i Bluefjords.

Langt oppe i Jostedalen, der isbreen blinker fra toppene og det grønne brevannet fosser i Jostedøla, ligger datasenteret.

Det nyreiste turkise bygget står midt på et irrgrønt jorde. Det finnes ikke navneskilt eller bemanning. Det likner mest på en lagerbygning.

Men bygningen er i hovedkrysset for kraftproduksjonen i regionen, med Leirdøla kraftverk på den andre siden av jordet.

Kjøleviftene durer og går. Kaldgufset fra breen sørger for at de hundrevis av datamaskinene ikke overopphetes. Støyen kveles av bruset fra elven. Det er tre kilometer til nærmeste nabo.

– Først og fremst er vårt datasenter datarommet til bedrifter som ikke lenger vil ha sitt eget datarom, sier Brun. Bluefjords er bygget opp på lokal kapital, og med bedrifter i Sogn og Fjordane som kunder.

Senteret er som et hotell, der selskaper leier plass. Det er hit bedriftenes it-avdelinger har flyttet. Og det er hit kunder som utvinner bitcoin installerer sine datamaskiner.

Bluefjords ble startet i 2015, og har drevet med underskudd hvert år. I fjor var driftsinntektene 1,6 millioner kroner. Resultatet før skatt minus 3,6 millioner.

KRAFTKREVENDE INDUSTRI: Regjeringen vil at Norge skal bli en datasenternasjon, der datalagring er den nye kraftkrevende industrien. Derfor gis det lettelser i skatter og avgifter til de som starter opp.

Kampen om oppdrag er hardere enn forventet.

Ved utgangen av fjoråret var egenkapitalen tapt. Nå er forretningsmodellen justert. De skal satse mer på blokkjedeteknologi.

For en ny kundegruppe har begynt å ringe. Selskaper som ønsker å leie datakraft til utvinning av kryptovaluta. Dette regnes som de mest lønnsomme kundene. I mai sa Brun til Sogn Avis at telefonene kom nesten hver dag – mange fra Kina. Bluefjords er nysgjerrig.

– Vi er tilbakeholdne med kinesiske kunder, men vi vil vite mer om blokkjedeteknologien. Allerede vet vi at en av våre kunder bruker blokkjedeteknologi til mining av bitcoin, sier Brun.

Størrelsen på et datalager måles gjerne etter forbruk av megawatt. Bluefjord er et av de minste med en megawatt – strømforbruket til rundt 70 eneboliger, ifølge BKK.

Ambisjonen er å fylle den grønne sletten med datalagre – 14 nye bygg og like mange megawatt.

Mining, eller utvinning av bitcoin, dreier seg om å løse svært kompliserte matematiske oppgaver. Den som først finner svaret, får også belønningen – bitcoin. Operasjonen utføres av kraftige datamaskiner. Regneoperasjonene krever mer og mer energi for å gi resultater.

Det Stavanger-baserte selskapet Kryptovault, som har etablert seg på Dale, vil bli Norges største på mining av bitcoin. Ifølge Finansavisen er ordreboken på en milliard kroner fra kunder i Asia.

Det er ikke kort vei til kundene som er viktig for et datasenter. Det er nærheten til strømkilden, til kraftverkene og linjenettet.

ØDELAGT BOMILJØ: Evy Kvamme og naboen Ole Petter Lien sier bitcoinproduksjonen i Dale Fabrikker har ødelagt bomiljøet på Dale. De krever at støyen må ned.

På Dale ble de siste tekstil­­maskinene sendt til Pakistan for ti år siden. Eierne av Dale Fabrikker, Chr. Bjelland & Co. AS, og lokalpolitikerne forsøkte i årevis å finne nye leietakere.

Til slutt ble det datasenter. Det er nok plass, godt fibernett og rimelig strøm. Til og med en ferdig transformator var på plass.

Men en ting virker mangelfullt. Et godt nok system for kjøling av tusenvis av datamaskiner som jobber på høytrykk.

I vinter så naboene at datamaskiner ble båret inn. De lurte på hva som skjedde. Så hørte de en sterkere og sterkere støy. Det var det jevne suset fra viftene som kjølte ned datamaskinene.

Da våren kom og det ble varmere i været, ble støyen bare høyere og høyere.

– Vi lever i et helvete. Støyen er terror, sier Bjørn Martin Jakobsen i boligfeltet Øvre Eikhaugen.

På varme ettermiddager skriker viftene fra den gamle fabrikken.

– Vi ante ingenting. Da snøen forsvant i vinter, begynte vi å høre en lyd som ble sterkere og sterkere. Siden ble det bare verre. Bomiljøet er ødelagt, sier Jakobsen.

Miljørettet helsevern har målt nærmere 60 desibel i Øvre Eikehaugen, langt over støygrensene.

Evy Kvamme bor på motsatt side av fabrikken, like ved rådhuset. Hun bruker ikke lenger terrassen som vender mot fabrikken.

– Vi har lukket soveromsvinduene, men hører støyen. Nattesøvnen er ødelagt. Det er blitt ulevelig her, sier Kvamme. Hun har samlet underskrifter og skapt overskrifter i Vaksdalsposten, Avisa Hordaland og NRK med kritikk av Kryptovault.

Ordfører i Vaksdal, Eirik Haga (Ap), innrømmer at han ikke forutså støyproblemene. Naboklagene har tvunget kommunen på banen.

– Vi har fått bistand fra Bergen kommune. Kryptovault har fått frist til 30. august med å svare på hvordan støyen skal reduseres, sier ordføreren.

Bergen kommunes avdeling for miljørettet helsevern avviser at slik mining er industri. De bruker støygrensene for tekniske installasjoner, som er lavere enn for industri. Støyen skal ikke overstige 45 desibel på dagtid, 40 om kvelden og 35 om natten.

Haga er i tvil om det er fornuftig å bruke Dale Fabrikker som bitcoinfabrikk.

– Tiden da fabrikken hadde 1300 arbeidere er over. Nå lever vi i en annen tid. Bitcoin forstår jeg ikke noe av. Derfor tror jeg heller ikke på bitcoin. Men jeg tror på å bygge opp infrastruktur til det som kan bli et senter for datalagring, sier Haga.

Ørjan Deisz

TVILER PÅ BITCOINFABRIKKEN: – Bitcoin forstår jeg ikke noe av. Derfor tror jeg heller ikke på bitcoin. Men jeg tror på å bygge opp infrastruktur til det som kan bli et senter for datalagring, sier ordfører Eirik Haga i Vaksdal.

Datalageret er rigget for 17 megawatt. Kryptovault og BKK planlegger en ny transformator. Det vil øke kapasiteten til 120 megawatt.

Kryptovault har så langt utvunnet for over 10 millioner kroner i bitcoin på Dale. Selskapets talsmann, Gjermund Hagesæter, sier støyen har vært høyere enn hva de så for seg. Men han vil ikke redusere støyen så mye Miljørettet helsevern ber om.

– Støyen skal ned, og vi jobber nå for å få den under 45 dB hele døgnet, sier Hagesæter.

Han er uenig i støygrensene Miljørettet helsevern legger til grunn, og mener de tar feil når de ikke definerer virksomheten som industri.

– Dette er en gammel industribedrift. Området er regulert til industri, og det er grunnen til at vi startet opp her. Industri medfører noe støy.

– Var det vanskeligere å starte opp på Dale enn dere trodde?

– Støyproblemene har gitt oss dårlig omdømme. Vi er lei oss for å ha skapt plager for naboer, men vi tror fortsatt at vi kan bidra med arbeidsplasser til lokalsamfunnet.

– MÅ TÅLE STØY: Tidligere stortingsrepresentant for Frp, nå talsmann for Kryptovault, Gjermund Hagesæter, sier støyen skal ned. Men han vil ikke redusere støyen så mye som Miljørettet helsevern ber om.

Kloss inntil riksveien mellom Måløy og Nordfjordeid ligger gruvene i den vesle bygda Lefdal. Bak de høye jernportene skjuler det seg en labyrint av veier og ganger, over 100 meter ned i dypet.

Nå er det ikke lenger digre lastebiler fullastet med stein og mineraler som peser opp gruveveiene. Vogntog lastet med store containere kjører ned. Inni containere finnes datamaskiner som blir rigget til i de store fjellhallene.

Lefdal Mine Datacenter startet driften i fjor. Ambisjonene er svimlende. Det snakkes om å skape verdens største datasenter. Konseptet er ren strøm, kaldt sjøvann og enorme arealer.

Med på laget er internasjonale storaktører som IBM og den tyske utstyrsleverandøren Rittal. Resten er eid av lokale investorer i Måløy og Sogn og Fjordane Energi.

Fullt utbygd er strømforbruket 200 megawatt. Fagfolk sier at det til sammen tilsvarer smelteverkene Elkem Bremanger og Hydro Høyanger.

Så langt er 300 millioner kroner investert, og produksjonen 10 megawatt.

GRAVER I GRUVE: Dypt nede i de gamle olivingruvene på Lefdal – en liten bygd mellom Måløy og Nordfjordeid – etableres det gedigne Lefdal Mine Datacenter. Ambisjonen er å bli et av verdens største sentre for lagring av data.

– Vårt store konkurransefortrinn er tilgang på rimelig, fornybar strøm. Vi er nær linjenettet, og Norge er et politisk stabilt land med infrastruktur som utlendinger stoler på, sier markedsdirektør Mats Andersson.

På kundelisten står det tyske selskapet Innovo Cloud. De skal installere tettbygde containere med datautstyr til bruk for tunge regneoppgaver for blokkjedeteknologien.

I gruvens tredje etasje viser det grønne lyset vei gjennom fjellhallene.

Nedkjøling skjer med fjordvann, ikke luft som på Dale og i Jostedalen.

– Vi har rør på 60 meters dybde og henter vann som holder ni grader. Det er miljøvennlig, det er bærekraftig og det er billig, sier Andersson.

Billig eller ei, årsresultatet viste minus 10,5 millioner kroner i fjor.

– Dere har enormt med ledig kapasitet. Har det vært tyngre enn antatt å skaffe kunder?

– Ja, men jeg mener vi har de kundene vi vil ha. Det siste året har vi hatt seriøse henvendelser på over 2000 megawatt. Mye er fra blokkjede og kryptovaluta, og fra utlandet. Det er ekstremt store mengder kapital der ute som nå ønsker å investere i krypto, men mange har en forventning om pris som er lavere enn det vi ønsker å tilby, sier Andersson.

– Har dere kunder som bruker blokkjedeteknologi og produserer bitcoin?
– Ja, vi har kunder som bruker flere typer teknologier. De har også muligheter til å utvinne bitcoin.

– Er dere skeptiske til at energien brukes til bitcoin?

– Nei, i utgangspunktet ikke. Vi er som et garasjeanlegg der folk parkerer containere med datamaskiner, og bruker vår datakraft og våre fasiliteter. Hva de driver med i containerne har vi i utgangspunktet ikke noe med, sier Andersson.

GRØNN KRAFT: – Det er fint at bitcoin produseres på ren grønn kraft i Norge, og ikke kullkraft eller atomkraft som i Asia eller Polen, sier markedsdirektør Mats Andersson i Lefdal Mine Datacenter.

Bitcoin-forsker Svein Ølnes har en forklaring på hvorfor utlendinger ringer norske datasentre.

– Kina dominerer bitcoinindustrien. Mellom 60 og 70 prosent av all mining skjer der. Nå har kinesiske myndigheter varslet innstramminger. Industrien er redd for forbud, og ser mot andre markeder, sier Ølnes.

Alt bitcoindustrien trenger er lokaler og billig strøm. Så kan miningen begynne.

– Det betyr at de kan tjene penger fra dag én, sier Ølnes.

– Datasentrene sier de åpner for bitcoin for å være med på utvikling av blokkjedeteknologien?

– Jeg tror det er et dekkargument. Man trenger ikke veldig høy kompetanse for å drive datasenter. Vi snakker om et datahotell, eller bitcoinhotell. Du kan sammenlikne det med et dekkhotell. Det som trengs, er en vaktmester, sier Ølnes.

Han mener det eneste som kan stoppe bitcoinindustrien, er at verdien på valutaen faller. Denne uken lå bitcoin på rundt 8000 dollar. I desember var verdien 20.000.

Ølnes mener likevel det finnes store muligheter i datasenterindustrien i Norge.

– Da må det bygges opp kompetanse og fagmiljø, slik at sentrene ikke ender opp som en ny råvareindustri med salg av strøm og utleie av lokaler, sier Ølnes.

– Er det fornuftig å bruke norsk vannkraft til utvinning av bitcoin?

– Jeg mener det ikke kan stilles normative krav til hva strøm brukes til. Er det bedre å bruke strøm på Facebook-servere som distribuerer tant og fjas og fake news, enn kryptovaluta?

FUTURISTISK: Vognlaster med store containere med datamaskiner kjøres ned i de nedlagte gruvene. Det rigges til et stort datasenter i de store fjellhallene.

En som er langt mer kritisk til bitcoin-industrien, er Gabriel Fliflet, musikeren fra Bergen som leder Naturvernforbundet i Hordaland.

Han mener strømforbruket reiser spørsmål om hvordan vi velger å leve. Mest oppbrakt er han over energibruken til bitcoin.

– Det henger ikke på greip at regjeringen oppfordrer vanlige forbrukere å spare strøm, slå av lyset og skru ned ovner, når den samtidig gir skattefordeler til utvinning av bitcoin. Regjeringen oppfordrer til finansspekulasjon, sier Fliflet.

Også Skatt Vest har vært skeptisk til at utvinning av kryptovaluta gis store skattefordeler. Bransjen betaler under tre prosent av den ordinære elavgiften. Ifølge Dagens Næringsliv ba Skatt Vest om en avklaring fra Skattedirektoratet om det virkelig skulle være slik. Svaret var ja.

Fliflet mener det ikke er et godt argument at mining i Norge drives med fornybar kraft.

– Forutsetningen for utvikling av industrien bør være at kraftforbruket må ned. Våre energiressurser er begrenset, sier Fliflet.

Vegar Valde (ARKIV)

HELT UBEGRIPELIG: – Det er urimelig å gi skattefordeler til finansspekulasjon som noen på andre siden av verden tjener på, sier Gabriel Fliflet som leder Naturvernforbundet Hordaland.

Estimater fra Digiconomist viser at strømforbruket til bitcoin i verden har passert det totale forbruket til land som Tsjekkia, og halvparten av forbruket i Nederland.

The Guardian skriver at bruken av mobiltelefoner, dataskjermer og teknologiske duppeditter snart vil påvirke den globale oppvarmingen mer enn hele luftfartsindustrien.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) smilte da det i sommer ble klart at Microsoft skulle bruke flere milliarder på å etablere to nye datasentre i Norge.

Microsoft skal få Equinor over på skyløsninger. Equinor hjelper Microsoft med løsninger for energibransjen.

Regjeringen har lenge ønsket fart på den norske dataindustrien. De har sett Facebook etablere seg i Luleå, og gjøre den største investeringen i byen siden stålverket i 1940.

Google valgte Hamina i Finland, der de kjøpte en nedlagt papirfabrikk. Apple planlegger to av verdens største datasentre i Danmark og Irland.

Nå kan det løsne for Norge. Ting skjer også på Vestlandet. Selskapet REGN Datacenter har plan for et senter på 24.000 kvadratmeter i Børdalen i Samnanger. Miris Eiendom har utviklet et datasenter som Lyseparken næringspark i Os vurderer.

Statssekretær for næringsminister Isaksen, Magnus Thue (H), vil ha flere.

– Vi trenger et variert og kunnskapsbasert næringsliv. Vannkraft og stabilt klima gjør at Norge har gode, naturgitte forutsetninger.

VARMEUTVIKLING: Sentrum i datasenteret i Dale Fabrikker kalles «hot box». Da BT besøkte lokalene i vår var det 57 varmegrader. Kjøleviftene til nesten 2000 små datamaskiner durte så fælt at man trenger hørselvern.

– Datasentrene tilbyr kunder bitcoinutvinning. Er det uheldig bruk av norsk kraft?

– Det er strømkunden som må vurdere om forventet avkastning er høyere enn kostnaden. Det er ikke min oppgave å spå om bitcoin er mer risikabelt enn annen anvendelse. Det er heller ikke statens rolle å beslutte hvilke produkter næringslivet skal tilby, svarer Thue.

BKK er blant Norges største distributører av elektrisitet. På hovedkontoret på Kokstad blar Wenche Teigland, konserndirektør i BKK Nett, i en fersk rapport som viser at strømforbruket i regionen vil øke kraftig de neste 20 årene. En ny storforbruker er på vei – datasentre med datalagring og kryptovaluta.

Rapporten påpeker spesielt at datasentrene får et høyt strømforbruk.

Fred Ivar Utsi Klemetsen (ARKIV)

TAUS OM BITCOIN: Konsernsjef i BKK Nett, Wenche Teigland, vil ikke ha noen oppfatning om det er fornuftig å bruke strømmen som produseres på Vestlandet til utvinning av bitcoin: – Jeg vet ikke om BKK skal ha noen mening om det. Myndighetene som må styre hvilke næringsutvikling Norge skal ha, sier Teigland.

– Det generelle bildet er at veksten kommer som følge av at hele samfunnet elektrifiseres – biler, landanlegg for skipstrafikken, industri som avkarboniseres – og teknologibruk og datasenternæringen. Alt dette, i tillegg til at vi blir flere, øker kraftforbruket, sier Teigland.

Foreløpig er det mer enn nok kraft, understreker hun. Innenfor BKKs prisområde produseres det nå dobbelt så mye strøm som det forbrukes.

Det er grytidlig søndag morgen på Dale. Bjørn Martin Jakobsen står på terrassen og ser over Daleelven, der vannet så vidt sildrer ned fra Bergsdalen.

Like over elveleiet ligger den gamle tekstilfabrikken der informasjonsteknologien nå har gjort sitt inntog. Støyen fra kjøleanlegget er så overveldende at Jakobsen må heve stemmen:

– Utvinning av kryptovaluta burde vært forbudt.

Les også

Kraftkrevjande spekulasjonsobjekt

Les også

Alle «Franks» datamaskiner graver etter digitalt gull

Les også

Nå er det slutt for bitcoin

Les også

Utlendinger kjøper vindparkene på Vestlandet