Økonomi

Pål Svenheim betalte ikke en eneste krone i strøm for mai og juni

Med rekordhøye strømpriser er det fett med hjemmelaget elektrisitet. Solcellepanelene til bergenseren produserte så mye strøm at han endte opp med å tjene penger.

Ørjan Deisz

FORNØYD: Pål Svenheim fikk solceller på huset sitt i fjor. – Jeg hadde nettopp lagt nytt tak med svart takstein, og valgte en dyrere variant, bare av estetiske hensyn, sier han.

Publisert:

Fra vinduet på Skjoldhøgda i Bergen kikker Pål Svenheim på investeringen sin.

Naturfagslæreren i Bergen kjøpte solcellepaneler fordi han ble skremt av egen undervisning.

Nå er han attpåtil blitt strømselger.

– I mai og juni hadde jeg ingen strømregning. Overskuddsstrømmen solgte jeg bare videre, sier Svenheim.

Selger strøm hjemmefra

Anlegget kostet ham 175.000 kroner. Det inkluderte 23.000 kroner i Enova-støtte til solcellepanel.

I Bergen, som ikke er det mest solfylte stedet i landet, er ikke det nødvendigvis en investering som vil lønne seg.

– Alle spør om jeg kan regne det hjem. Da spør jeg, kan du regne hjem et vanlig tak?

Les også

Politikerne diskuterer norsk suverenitet og høyere strømpriser. Dette handler Acer egentlig om.

Det solspisende taket i Bergen har iallfall gitt avkastning de siste månedene. Det oppsiktsvekkende gode været har skylden.

Svenheim sjekker mobilen. I en app har han full oversikt over både forbruk og produksjon.

De 42 solcellepanelene hentet hjem 1616-kilowatttimer (kWh) i juni og 1894 kWh i mai.

– I år har jeg produsert 5900 kWh, omtrent det jeg bruker i de månedene jeg trenger mest strøm, som desember eller januar. Da er det mørkt her.

Ørjan Deisz

FORBRUK: En vanlig enebolig vil ifølge Enova ha et årlig strømforbruk på 25.000 kWh. Pål Svenheims hus på 400 kvadratmeter er imidlertid noe større enn snittet.

Solstrålenes effekt avgjør

Bergenseren har et poeng. Det finnes bedre steder å produsere strøm via solceller enn Bergen.

Et anlegg i Oslo, med 20 solcellepaneler, vil kunne produsere 5500 kWh i året, ifølge energiselskapet Otovo.

Til sammenlikning vil solinnstrålingen i Bergen kunne gi en årlig produksjon på 3789 kWh.

Omkringliggende steder som Os, Arna og Voss ligger noe høyere.

– Enkelt sagt: Larvik er det beste stedet. Rjukan det dårligste, sier Andreas Thorsheim, gründer og daglig leder i Otovo.

– Halve Norge kan spare penger

Selskapet holder til i Oslo og var tidlig ute med å spesialisere seg på solcelleteknologi. Det er de som leverer teknologien på bergenserens tak.

Da Otovo ble startet i 2016, var det strengt tatt bare grønne pionérer og de mest miljøengasjerte på kundelisten.

– Da var det vanskelig å regne solceller hjem. Nå ser vi at nesten halve Norge kan spare penger allerede med dagens strømpriser, og mer og mer når strømprisene stiger, sier Thorsheim.

I midten av juli ble det kjent at prisveksten på strøm i juni var historisk høy (se fakta).

Lite tyder på at trenden skal snu.

– Snittprisene for mai, juni og så langt i juli, er høyere nå enn de siste årene, sier Stina Johansen, kommunikasjonssjef i den nordiske kraftbørsen Nord Pool.

Lite vann driver prisene opp

Bildet er komplekst, men mye av skylden ligger i vannmagasinene. De blir ikke fullere uten nedbør.

Normalt skal de være fylt med vel 73,1 prosent vann. Forrige uke var norgesnivået på 60,8 prosent.

Les også

Mener omstridt kraftkabel kan bli den mest lønnsomme noensinne

Samtidig har prisene på fossilt brensel og CO₂-utslipp økt, noe som også kan drive prisene på importert kraft fremover.

Så kraftig var prishoppet i juni, at det løftet konsumprisindeksen (KPI) betraktelig. KPI er et mål for prisutviklingen på varer og tjenester nordmenn bruker.

– Beregnet tilsig er også kun på 30 prosent av normalen. Så dette påvirker prisene, sier Johansen.

Ørjan Deisz

GOD SAMVITTIGHET: – Noen må gjøre noe for å nå Parisavtalens mål. Selv om dette er en dråpe i havet, er det viktig at de som har mulighet bidrar, sier Pål Svenheim.

Otovo: – Vi skylder penger

Siden det laveste nivå i juli 2015, har prisen på elektrisitet ifølge SSB, steget med rundt 90 prosent.

– Da vi startet, trodde folk at solceller alltid skulle være dyre, men med somre som dette, og økende strømpriser, snur det opp ned på forståelsen i markedet, sier Thorsheim.

Mangel på regn, rekordvarme og stadig billigere teknologi, er i ferd med å gjøre solceller til allmennvare.

– Vi er strømselskapet for mange av kundene våre og har sendt ut tusenvis strømregninger i mai og juni, men det er kreditnota, og det er vi som skylder penger, sier han.

Paul S. Amundsen (arkiv)

SOLKONGE: – Solcelleeierne gjør god butikk på rekordmye sol og rekordhøy verdi på solstrålene, sier Andreas Thorsheim i Otovo. Han var tidligere adm.dir. i Bergens Tidende.

Strømbyks på 3000 kroner?

For de uten solcellepanel på taket, kan strømregningen bli 3000 kroner høyere i år enn i fjor, ifølge regnestykket til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). De forventer også økte priser fremover.

– Bergensere hater å være i utlandet på ferie når det er fint vær hjemme. Nå kan jeg iallfall trøste meg med at taket produserer strøm, sier Svenheim.

Gjennom en strømavtale med Otovo selger han overskuddsstrøm for én krone per kWh. Trenger han strøm, koster det rundt 0,58 øre.

– Denne sommeren har vært helt fantastisk.

Les også

Med norsk forskning kan elbiler få 1.000 kilometers rekkevidde

Les også

Nå vil solcelleprodusenten tidoble produksjonen

Les også

ACER gir Norge innflytelse og en plass ved bordet

Les også

Her er tipsene som kan spare deg for tusenvis av kroner