«Noen vil sikkert hevde jeg er en dårlig mor»

Jo, det var vanskelig å la babyene gråte. Men far tok jobben, og allerede etter få dager var rutinen etablert.

Privat

RÅD: Jeg synes synd på nybakte mødre som prøver å finne svar i et mylder av selvutnevnte eksperter som vet hvordan man skal være mamma, skriver Aina Olsnes Bjorvatn.

  • Aina Olsnes Bjorvatn
Publisert:
NTB scanpix (Illustrasjonsfoto)

TRENGTE STRUKTUR: Da jeg var nybakt tvillingmor for 17 år siden, var jeg helt avhengig av å ha struktur på både amming, nattamming og søvn, skriver innsender.

I BT 3. august skriver Silje Tveito at hun aldri kunne latt sine barn skrike seg i søvn, og om alle negative kommentarene hun møter ved et slik uttalelse. Hun ønsker å amme barnet i søvn, amme om natten og sove sammen med barnet.

Først og fremst synes jeg det er kjempeflott at Tveito har funnet gode rutiner som gjør at både hun og barna er uthvilte på dagtid. Faktisk er hun heldig som har barn som sover godt.

Men for meg høres det ut som hun går i sin egen felle ved å dømme mødre som velger andre løsninger. For hvordan blir mødre møtt når de i desperasjon benytter seg av såkalte skrikekurer for å overleve selv? Hva gjør mor når hun ikke har sovet ordentlig på flere dager, eller uker? Vil en mor med underskudd på søvn være sensitiv og trygg overfor sine barn?

Ja, for hvordan vil disse barna klare seg, de som har vært utsatt for skrikekurer, og som har sovet i egen seng? Mødrene til disse barna får stadig høre at de «ødelegger barnet psykisk», at «barnet tar skade av å gråte og vil bli utrygge og redde» og at «mødrene er kalde og umulig kan være glad i barnet sitt».

Da jeg var nybakt tvillingmor for 17 år siden, var jeg helt avhengig av å ha struktur på både amming, nattamming og søvn. Mine gutter ble født premature, og lå de første 16 nettene på sykehuset.

Det var fantastisk å bli tvillingforelder, men det ble noen utfordringer også. For å få nok søvn, var jeg helt avhengig av at guttene sov og spiste samtidig, derfor brukte jeg mye tid på å etablere gode rutiner. Dagsovingen foregikk i vogn i dagslys, nattsoving på soverommet i mørket.

Der Silje Tveito alltid ammet sine barn i søvn, la jeg stort sett alltid mine barn våken i sengen eller vognen. Og der Tveito samsov med sine barn, la jeg guttene mine på eget rom fra de var tre måneder. Dårlig mor, er jeg sikker på at noen vil hevde. Men rommet lå tvers over gangen fra vårt, og begge dørene var åpne.

Da guttene ble større, var det perioder de våknet etter å ha sovet noen timer. De gråt litt, og jeg og far prøvde å tolke så godt vi kunne. Trengte de ny bleie, var de tørste, hadde de drømt, var de redde, trengte de kos, hadde de feber?

Jeg leste meg opp på søvn, amming og hvordan livet som nybakt tvillingmor kunne være. Men bøkene jeg leste, fikk jeg av min kloke helsesøster, ikke på nettet! Da vi hadde forsikret oss om at alle behov var ivaretatt, satte vi grenser. Ja, det gjorde vi, på lik linje med at man setter grenser på dagtid. Vi benyttet oss av den såkalte Ferbermetoden, som innebærer at man for hver gang øker tiden til man gir respons når barnet signaliserer eller gir lyd fra seg. Og jo, det var av og til vanskelig å høre guttene gråte, kanskje verst for meg. Men far tok jobben, og allerede etter få dager var rutinen etablert.

Som foreldre var vi opptatt av at tvillingguttene skulle få masse respons, lek, kos og stimuli på dagtid, men på kvelden og natten var det litt dårligere med betjening.

Totalt sett fikk de masse kjærlighet og kos, og utviklet seg til trygge og glade barn.

Blant søvnforskere synes det heldigvis ikke å være så delte meninger om samsoving og såkalte skriketokter som man finner ellers på nettet. Det antas i dag at mellom 20–40 prosent av barn i sped- og småbarnsalderen har så store utfordringer med nattesøvn, at det oppleves som et problem for familien. Det er ofte denne foreldregruppen som oppsøker profesjonell hjelp for å få barna til å sove. Det er svært viktig at dersom barnet signaliserer smerte, fysiologisk behov for mat, redsel og liknende, skal barnet selvsagt straks ses til. Men samsoving anbefales ikke på grunn av risikoen for krybbedød.

Det har skjedd mye på 17 år, og jeg synes synd på nybakte mødre som prøver å finne svar i et mylder av selvutnevnte eksperter som vet hvordan man skal være mamma.

Selv med to ulike måter å møte barns behov på, mener både Silje Tveito og jeg at vi har fått velfungerende, trygge og glade barn. Det som uansett er felles, er en uendelig kjærlighet til barna våre.