Bergen kommune har sviktet i formidlingen

Hadde vi bare visst at dere ikke får fylt opp plassene på sykehjemmet i Spania, skulle vi definitivt ha hjulpet dere.

Betanien

HÅPER DERE SNUR: Kanskje er det ikke så mye mer å gjøre med Bergen kommunes avgjørelse om å avvikle samarbeidet med Fundación Betanien i Alfaz del Pi i Spania. Men mange håper at dere snur, skriver innsender.

  • Christine Flygel Kråkenes
Publisert:

I sin nyvaskede rullestol speider hun ned mot innkjørselen til Midtbygda sjukeheim. En rød koffert står ved hennes side, fullpakket med nye sommerklær, solbriller og hjelpemidlene hennes. Øynene stråler av forventning; litt spenthet, men mest glede. Hun har mange sommerfugler i magen nå.

Et ungt menneske, som ikke husker sist hun var på ferie, venter i spenning. I dag skal hun reise til Spania!

Mennesker i Bergen som på grunn av ulykke, skade eller sykdom trenger helsepersonell rundt seg hele døgnet, har siden 2001 fått et unikt tilbud på Fundación Betanien i Spania, et sykehjem drevet av Stiftelsen Betanien.

De bor på institusjoner eller hjemme, og pårørende er deres hjelpere. Dagene deres preges ofte av rutiner. Uke etter uke, år etter år.

Les også

Behold sykehjemmet i Spania

Som alle mennesker har også de stor glede av å komme til varmere omgivelser, og ikke minst få stueforandring i sin rutinepregede hverdag. Men nå er det slutt. Bergen kommune har sagt opp avtalen, og i oktober finnes ikke dette unike tilbudet lenger.

Sykepleierhjertet mitt brenner for dem som «snakker med øynene». De som man ofte må «lese» via øynene om deres fortvilelse, sorg, glede, smerte, frustrasjon, takknemlighet eller sinne. De som av en eller annen grunn er prisgitt at andre mennesker snakker for dem, forstår dem og hjelper dem i opptil 24 timer i døgnet.

De som er avhengig av mennesker som kjemper for deres rettigheter, hjelper dem til å ha en innholdsrik hverdag med trygge rammer og som prøver å gi dem livsglede tross deres skjebne.

Christine Flygel Kråkenes

På Midtbygda sjukeheim har vi totalt 16 mennesker boende i alderen 20 til 60. Flere av dem som bor her, er kognitiv friske. De har ønsker og behov som deg og meg. De vil på ferie, de vil oppleve nye ting, sanse nye inntrykk og komme litt vekk fra den ofte rutinepregede hverdagen sin. Vi pleiere forstår dem så godt!

Vi drar hjem til våre egne liv etter arbeidstid, vi drar på ferie med familien og nyter livet på fritiden. Dessverre har ikke alle denne muligheten.

Om mennesker med omfattende pleiebehov skal dra på ferie, må de gjerne ha med seg minst to pleiere. Det sier seg selv at det blir dyrt.

Man kan søke om ekstra feriemidler fra Bergen kommune, men det dekker på langt nær alt. Med kostnaden av å bo på institusjon, har mange kanskje bare 2000–3000 kroner igjen i lommepenger. Disse skal dekke viktige personlige ting og gjøremål, som for eksempel musikkterapeut, fysioterapeut eller aktiviteter med støttekontakt.

Uansett om man dropper disse gjøremålene for å spare, vil det ta mange år å komme opp i en sum som kan bidra til en ferie for dem.

Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor Bergen kommune nå velger å si opp denne avtalen. Det er et stort tap for dem som gjerne trenger det mest. Hva skal disse menneskene nå tilbys?

Bergen kommune sier de ikke har fått fylt opp plassene, og at dette er en av grunnene for å si opp avtalen med Fundación Betanien i Spania. Fylt opp plasser, Bergen kommune? Det er helt klart en stor svikt i formidlingen av dette flotte tilbudet!

Det finnes mange som bor på institusjoner eller hjemme hos sine pårørende, som kunne tenke seg en «ferie» i varmere strøk. Og hva med slitne pårørende som trenger avlastning? Når en av «våre» reiser på ferie, kan vi ta imot noen slik at pårørende kan få den avlastningen de ofte så sårt trenger.

Hadde vi bare visst at dere ikke får fylt opp plassene, skulle vi definitivt ha hjulpet dere. Med et bedre samarbeid kunne vi hjulpet mange.

Tilbake på Midtbygda kommer det plutselig gledesrop, peking og jubel når kvinnen i rullestol ser Betaniens egen bil komme mot oss. Rampen trekkes ut, og hun hjelpes inn i bilen. Klemmer og gode ønsker utveksles.

To pleiere, som stråler av godhet, skal nå være med på å gi en av «våre» en flott opplevelse og ferie i noen uker. Så uendelig gledelig – også for et sykepleierhjerte.

Kanskje det ikke er så mye mer å gjøre med deres avgjørelse. Kanskje har dere bestemt dere. Men mange håper at dere snur.