Sprek

Det selges 200.000 pulsklokker hvert år, men kan vi egentlig stole på det de forteller oss?

Spesielt én ting bør du ikke stole på at klokken måler nøyaktig, mener ekspert.

Halvor Ekeland

FÅR PULSEN OPP: Halvor Henriksen (til v.) og Torjus Sølverud ute på løpetur rundt Sognsvann. Henriksen måler tid og puls på håndleddet.

Publisert:

Ved Sognsvann møtes kompisene Halvor Henriksen og Torjus Sølverud i strålende sol. De to skal til å starte en løpetur denne nydelige sommerdagen. På armen har Henriksen pulsklokke, som gir ham informasjon om hvert eneste pulsslag og farten han holder.

Han har hatt den i noen måneder og er storfornøyd. Han kunne ikke vært foruten.

– Jeg kjøpte den av to grunner. Den ene var at jeg skulle begynne å dømme fotballkamper og trengte tidtaking, den andre var at jeg driver litt halvseriøs løpetrening. Det er greit å ha tiden, da vet man hvor fort man løper, forklarer Henriksen.

Sølverud har ikke pulsklokke, men spør ivrig om både puls og hastigheter.

– Jeg driver egentlig ikke så mye med løpetrening, mest styrketrening, så har jeg litt lyst til å komme i gang med løping. Jeg vurderer å investere i en sånn klokke, jeg også. Det er greit å se på hvilepuls, makspuls og å legge opp treningen litt, forklarer han.

Pulsklokkene gir tilgang til et hav av informasjon. Men kan vi egentlig stole på informasjonen vi får?

Halvor Ekeland

NYSGJERRIG: Torjus Sølverud spør nysgjerrig om hva slags informasjon kompisen får opp på klokken. Førstnevnte vurderer å kjøpe seg en tilsvarende klokke selv.

Hva kan du stole på?

Klokkene måler det meste. Puls, kalorier, meter, høydemeter, søvn, hvile og skritt. Noen klokker måler til og med golfsvingen din, eller hvor langt du kommer på hvert tak når du svømmer.

Men det er spesielt én ting de ikke er gode på å beregne, mener Egil Ivar Johansen, universitetslektor ved seksjon for fysisk prestasjonsevne på Norges idrettshøgskole. Han har mange års erfaring med både forskning og bruk av slike klokker.

– Det med kaloriforbrenning er et vanskelig område og har stor feilmargin. Vi har drevet med noe forskning, hvor vi har fastet folk over syv dager. Da har vi også målt hvilemetabolisme, men selv da er det vanskelig å estimere forbrenningen deres, sier Johansen.

Norges Idrettshøgskole

Egil Ivar Johansen har lang erfaring med puls- og aktivitetsklokker. Han mener man gjerne kan bruke intensitetssonene på klokkene aktivt når man planlegger og gjennomfører trening.

Samtidig er det mye informasjon man faktisk kan stole på, sier den rutinerte NIH-underviseren.

– Du kan stole på at klokkene forteller riktig pulsfrekvens. De man bruker på håndleddet har imidlertid ikke samme nøyaktighet som pulsmålere man kan ta rundt overarmen eller rundt brystet, sier Johansen.

Blant annet er det ofte slik at pulsmålingen på håndleddet sliter når man trener styrke. Begrunnelsen skal være at når du griper med hendene, vil muskulatur og sener bevege på seg, slik at pulsen blir vanskeligere å måle. Om du trener mye styrke, og er lei av at klokken ikke klarer å fange pulsen, vil et pulsbelte rundt brystet eller rundt overarmen kunne være til hjelp.

Samtidig påpeker Johansen at det er viktig å ha et visst forhold til egen puls. En tommelfingerregel er at makspulsen er 220 slag minus alder. Er du 35 år, vil makspulsen da være 185. Men dette stemmer ikke for alle.

– Kroppen er et finurlig apparat. Er du på vei til å bli forkjølet, kan pulsen øke med fem til ti slag. Hvis du er dehydrert, vil det også virke inn. Så er det selvsagt også avhengig av din allmenne tilstand. Er du godt trent, har du et større rom å trene på enn om du ikke er godt trent, forklarer Johansen.

Vi sjekket ni pulsklokkers informasjon. Her er oversikten over forskjellene:

Som du ser i tabellen, viser Suuntos klokker desidert flest kalorier forbrent.

– Alle leverandører bruker egne algoritmer for kaloriberegning. Vi vet ikke noe om andre leverandørers system og kan ikke kommentere en sammenligning, sier Stefan Jonsson, National Account Manager i Suunto.

Garmin opplyser at det er samme grunn til at de har høyest hvilemetabolisme (antall kalorier forbrent uten å være i aktivitet).

– Kaloriforbrenning har sine fysiologiske begrensninger, det er rett og slett en grense på hvor mange kalorier et menneske kan forbrenne over en gitt periode. Det er også slik at høy puls ikke nødvendigvis betyr økt kaloriforbrenning. Et høyt stressnivå vil føre til høyere puls, men det betyr ikke at sammenhengen er lineær mellom økt puls og kalorierforbrenning. Garmins algoritmer for kaloriberegning gir en feilmargin på fem til syv prosent, sier key account manager Sport i Garmin, Mats Hellerud.

Halvor Ekeland

Disse klokkene har vi sammenlignet: Fra v. Polar M430, Suunto 9, Fitbit Ionic Adidias edition, Apple Watch, Garmin Forerunner 35, Garmin Forerunner 935, Suunto Spartan Trainer, Polar A370 og Fitbit charge 2.

  • Kanskje vil du trene mer og spise bedre: Vi sjekket fem kostholdspåstander.

Gode og billige produkter

Salget av pulsklokker har økt voldsomt de siste årene. Hvert år selges rundt 200.000 slike puls- og aktivitetsklokker, opplyser Trond Evald Hansen, administrerende direktør i Norsk Sportsbransjeforening.

Han forklarer videre at det gjerne er de litt mer avanserte klokkene, de med puls på håndleddet, aktivitetsmåler gjennom dagen og søvnmåler, som øker i salg.

– Det er puls og GPS som er det viktigste for forbrukerne. Nå har man veldig gode produkter helt ned til 1000 kroner. Tilgjengeligheten er god. Nordmenn legger mer i sportsprodukter enn alle andre. Teknologiutviklingen driver også omsetningen, sier Hansen.

– Hva kan vi forvente oss av teknologiutvikling i fremtiden?

– Utviklingen innenfor puls på håndleddet er bare så vidt startet. Den tror jeg kommer til å fortsette.

  • Her kan du lese mer om eksplosjonen av salget de siste årene.
Halvor Ekeland

Det er rundt 3,5 kilometer rundt Sognsvann. Om få sekunder begynner guttene turen rundt vannet.

Sjekker puls

Det er nettopp å måle puls på håndleddet Halvor Halvorsen bruker sin klokke mest til. Han ønsker å få mer kunnskap om sin egen puls og hvordan han bør trene. Derfor tenker han også å følge Johansens råd om å teste pulsen.

– Jeg har lyst til å teste makspulsen min. Jeg tenkte å ta noen sprinter til jeg nesten kollapser, for å se hva makspulsen er, sier Henriksen.

Verken han eller kompisen Sølverud bryr seg mye om å telle kalorier. Med variert kosthold trenger man ikke det, mener Sølverud.

Dermed klarer Halvorsen seg fint med den klokken han har nå.

– Jeg vet sånn ca. hvor jeg bør ligge i de forskjellige pulssonene. Med klokken kan jeg se akkurat når jeg ligger på 150 i puls, og når pulsen går opp og ned. Jeg bruker den for å sjekke hvilepulsen min også. Jeg sjekker klokken med én gang jeg våkner, for eksempel, smiler han.

Så starter guttene klokken og legger i vei rundt Sognsvann.