BT Magasinet

Hytte ledig

De små hyttene er ikke tiltrekkende nok lenger. Campinghistorie på tolv kvadrat går mot slutten.

RØDLISTET: De er små og sparsomt innredet, men mange av de minste campinghyttene mangler ikke sjel.

Publisert:

To køyesenger, et bord med rutete voksduk og en kokeplate. Gulnet veggpanel og døde fluer i vinduskarmen. Fellesdo og dusj med myntautomat. Og utendørs oppvaskkum.

Det begynner å bli noen år siden de røde, små firkantene hadde sin storhetstid. Den gang fedre røykte bak rattet, mor leste utbrettbare veikart og ungene krøp omkring i baksetet uten setebelter. Da hele flokken skulle innlosjeres på ti-tolv kvadrat innerst i en fjordarm, eller ved bredden av en myggbefengt innsjø.

I dag fylles campingplassene av bobiler med parabol, klimaanlegg og dusj. Øverst på trendtoppen er glamping – femstjerners glamorøs camping i ferdiginnredede telt med dobbeltsenger, saueskinn og gulvtepper.

RETRO: Tiden har stått stille i hyttene på Finnasteinflåten camping i Øvre Eidfjord. Den karakteristiske innredningen fra sekstitallet er intakt.

Mange steder står de små, røde hyttene folketomme og forlatte, falmede minner over tidligere års opplevelser. Revnede blondegardiner og mosegrodd takpapp er hva som møter gjestene på flere campingplasser langs vestlandsfjordene.

Har tiden og velstandsutviklingen løpt helt fra de små krypinnene?

– Folk flest stiller høyere krav til komfort i dag. Det er kommet hytter med hotellstandard på norske campingplasser, sier Geir Svardal, journalist og forfatter av den ferske boken «Camping: det gode liv langs landeveien».

SKEIVE TIDER: Det er blitt veldig stille rundt disse hyttene mellom Kinsarvik og Hardangerbrua.

TOM REKKE. Sommerdag ved Hardangerfjorden. Ringøy Gard Camping i Ullensvang ligger idyllisk til, men tilbyr ikke lenger overnatting i disse hyttene.

De aller første campinghyttene dukket opp i mellomkrigstiden og var virkelig knøttsmå, ofte bare fem kvadratmeter.

Utover på 1950- og 60-tallet poppet de litt større, og ofte rødmalte hyttene, opp som perler på en snor. Bilorganisasjoner som NAF var med og organiserte den nye ferieformen. NAF krevde at campingplassene også skulle ha hytter, forteller Svardal.

– De var særlig ettertraktet i dårlig vær, sier han.

TIDSTYPISK: Et stadig mer vanlig syn på norske campingplasser. Det er lenge siden siste gjest krøp til køys i en av disse hyttene i Hardanger.

Svardal beskriver selv hvordan gråværsdager kunne tilbringes i køyesengen med tegneserier, til lyden av regnets tromming på taket og fluenes surring i vinduskarmen.

Eller minnene om flyktige forelskelser, gjerne i den solbrune jenten bak disken i campingkiosken.

I Norge var massebilismen og arbeiderbevegelsen nært knyttet til campingens fremvekst. Bilen ble nesten allemannseie, arbeidstakerne fikk mer ferie og den noe spartanske ferieformen var noe folk flest hadde råd til, ifølge Svardal.

NEDLAGT: Granvin Hytter og Camping stengte dørene for ti år siden. Den var særlig populær blant tyskere, sier David Aga, som drev campingplassen.

Campingplassene er beskrevet som et sosialdemokrati i miniatyr, med egne regler og atferd som kombinerte fellesskapsløsninger med individuelle behov.

På mange måter var campingferien sekstitallets sydentur.

Og de røde, små campinghyttene ble sammen med fargesterke teltene en del av ferieidyllen, frem til campingvognene og seinere bobilene rykket inn og overtok hegemoniet. I dag eier rundt 50.000 nordmenn bobil, dobbelt så mange som for ti år siden.

– Snittprisen på bobiler ligger på rundt 900.000 kroner, så de er nok mest for veletablerte folk med god økonomi. For mange barnefamilier virker det som om de litt enkle teltene er på vei tilbake som campingform, sier Svardal.

IKKE FULLT: Turistbonanza til tross, denne campingplassen ved Oldevatnet kan tilby overnatting i hytte. Internett medfølger.

FORNØYD: Andreas og Franziska Müller foretrekker billige hytter fremfor leie av bobil på den to uker lange Norges-ferien.

Trenden bekreftes av flere campingplasseiere BT har snakket med. Noen registrerer også en renessanse for campingvognene. Og det finnes enkelte unntak fra regelen om at turister flest vender ryggen til de aller minste campinghyttene.

– Vi måtte bare gjøre noe med disse bøttekottene, sier Kristin Foss Sveum med et smil.

For tre år siden overtok hun og mannen Roger Sveum idylliske Olden Gytri Camping ved Oldevatnet i Stryn. Med på kjøpet fikk ekteparet noen nedslitte campinghytter som ikke akkurat ble nedrent av overnattingsgjester. Ekteparet tok grep. De gamle, hjemmelagde sengene ble kastet ut, vegger og tak ble malt og kjøkkenkroken fiffet opp og tidsmessig utstyrt.

Denne juli-morgenen henger skiltet «No vacancy, belegt» på ytterdørene. Franziska (33) og Andreas Müller (38) fra Bayern spiser frokostblanding og brødskiver med Nugatti på den lille hytteterrassen.

HYTTEKOS: Frokost med Briksdalsbreen i synsvidden for tyske Franziska og Andreas Müller ved Oldevatnet. Hyttene på Gytri Camping har pusset opp innvendig, og det har gitt flere gjestedøgn.

– Det eneste vi savner er rennende vann og en oppvaskkum inne i hytten, sier Franziska.

De hadde egentlig tenkt å leie bobil på ferieturen gjennom Norge.

– Men bobil ville blitt fire ganger dyrere enn å reise med personbil og overnatte i enkle campinghytter som dette.

Utsikten til den grønne innsjøen, de ville fjellene og Briksdalsbreen gir god valuta for hytteleien på 600 kroner, synes hun.

Campingplassens eiere har likevel erfart at hyttene er for små og at standarden må heves noen hakk for å tilfredsstille stadig mer kresne overnattingsgjester.

– Hyttene skal utvides til 50 kvadratmeter. De fleste turistene forventer eget toalett og dusj i våre dager, sier Kristin Fonn Sveum.

HUSKER DU? Finnasteinflåten i Eidfjord er en campingplass med sjel og sjarm, skriver besøkende i gjesteboken. 20 kroner i dusjautomaten gir varmt vann i fem minutter.

INTIMT: Tre hytter, tett i tett ved bredden av Bjoreio i Øvre Eidfjord.

Det får de ikke på Finnasteinflåten Camping nederst i Måbødalen i Eidfjord. Til gjengjeld kan de mest vågale gjestene bli heist i løypestreng over den brusende elven Bjoreio, rett bak de røde campinghyttene.

Innehaver Reidar Kleivkås forteller også om en annen attraksjon: Solen forsvinner fra campingplassen mellom 9. september og 4. april. Altså fra 9/9 til 4/4.

– Finnasteinflåten er den mest undersolte plassen i Norge, sier han.

Men den rekorden skremmer ikke gjester fra å oppsøke campingplassen. MC-entusiaster med britiskproduserte sykler har lagt sin elsk på plassen. De rødmalte campinghyttene med vindu mot det buldrende elvestryket har også jevnlig overnattingsgjester.

Camping-nostalgikere vil nikke gjenkjennende når de kommer inn i rommet med de to etasjesengene, vannkokeren, det lille speilet og bøtten med vaskeklut i hjørnet.

ENKELT OG GREIT: Standard utrustning på en ekte sekstitallshytte, bortsett fra vannkokeren som er av nyere dato.

I DET GRØNNE: Hyttegjestene på Ringøy Gard i Ullensvang kunne ta oppvasken i eplehagen.

I hovedbygget er det urinal, turkise toalettrom og dusjautomat. Finnasteinflåten er ekte camping-retro.

– Vi har flere utlendinger enn nordmenn som gjester. Nordmenn stiller høyere krav til komfort. Det kommer turister og spør om vi har gratis wifi, forteller Kleivkås.

Han humrer for seg selv.

– Da pleier jeg å svare: «ja, her er det fritt for wifi».

Det var yrende liv og tett mellom telt, bobiler og campingvogner på campingplassene BT har besøkt. Men nesten alle de røde, spartanske hyttene var tomme for gjester. De bar preg av at de hadde vært det en god stund.

Noen steder har eierne resignert og overlatt de små kåkene til det ugjenkallelige forfallet.

Forfatter og camping-entusiast Geir Svardal vil ikke avskrive de små hyttenes fremtid i det norske campinglandskapet.

SORRY, CLOSED: Kiosken er tom og plakatene med turkart og ordensregler på fem språk har falmet.

– Noen vil overleve, særlig hvis de ligger på Vestlandet eller i Nord-Norge. For mange utlendinger er ikke standarden så avgjørende når de camper. Vakker natur de kan poste fine bilder fra, er viktigere.