Kommentar

Farlig jakt på det perfekte bildet

Allemannsretten er hellig. Det bør allemannsplikten også være.

Paul S. Amundsen

NIGARDSBREEN: Det er åpenbart at ikke alle turistene som krysser sperringene forstår hvilken fare de utsetter seg for.

Publisert:

Luster er blant de aller vakreste stedene å feriere i Norge. Fjord, fjell, breer og dyreliv på sitt aller, aller beste. Utenlandske turister ser ut til å ha forstått det bedre enn nordmenn, og veksten i turismen har vært betydelig de siste årene.

Det er nettopp naturen som lokker, og den kan være farlig. Særlig for dem som kommer fra land der snøen sjelden faller og der breer som kalver neppe er på pensum.

Forrige uke skjedde nok en fryktelig dødsulykke ved Nigardsbreen. En gruppe turister ble tatt av flodbølgen etter at en stor isblokk kalvet fra breen, og en mann mistet livet. Det er en tragedie.

Spørsmålet nå er hvordan man kan hindre at det skjer igjen. Det er bare fire år siden to turister mistet livet samme sted.

Svaret er dessverre at det er ikke mulig.

Les også

Setter inn vakthold ved Nigardsbreen: Flere turister bryter sperringene etter dødsulykken

Det er ikke praktisk mulig å sette opp sperringer som hindrer folk i å ta seg inn i de farlige områdene. Isen beveger seg kontinuerlig. Der det var trygt i fjor, kan det være farlig i år.

Luster kommune har dessuten flust med andre områder der turister setter sitt eget liv i fare, som det alpine fjellområdet Hurrungane. Det gjelder egentlig hele landet. Å sikre Norge mot uvettig ferdsel i naturen er ikke mulig.

Men det er mulig å snakke litt mer om allemannspliktene, og ikke bare om retten til å ferdes fritt. Jurist Marianne Reusch har argumentert for at flere må få med seg det som står etter kommaet i friluftsloven. Vi kan ferdes fritt i naturen, «når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet». Nigardsbreen er et naturreservat.

Området skal forbli mest mulig urørt natur, og da er store gjerder en uaktuell inngripen i naturen.

Da BT besøkte Nigardsbreen denne uken, krysset et stort antall mennesker sperringene. Flere oppholdt seg i området der en mann mistet livet få dager i forveien.

Paul S. Amundsen

FARE: Skiltet ved Nigardsbreen viser hva man risikerer hvis man passerer sperringene. Det er likevel åpenbart at ikke alle forstår hvilken fare de utsetter seg for.

En del av dem som beveger seg inn i det farlige området, tar en kalkulert risiko. De skal bare ta det perfekte feriebildet, og fortsetter selv om breførere tydelig signaliserer at må komme seg vekk. Det har vært tilfeller der turister har vist fingeren til breførere som har gitt beskjed.

I slike tilfeller er det lite å gjøre.

Men det åpenbart at ikke alle har forstått hvor farlig breen kan være. Selv om de har sett skiltene, har de ikke skjønt at de risikerer livet. Breen ligger jo så stille, som et fjell, helt til den plutselig ikke gjør det lenger. Man kan riste på hodet over kunnskapsløsheten, men det gjør ikke turistene så mye klokere.

Les også

Han ble øyenvitne til ulykken ved Nigardsbreen

Dette reiser viktige spørsmål om hvordan Norge som turistnasjon forholder seg til kunnskapsløse reisende. Hvordan kan man nå frem med informasjon om at naturen er fri for alle, men under den tydelige forutsetningen at alle viser hensyn?

Aktiv turisme er i vekst både i Norge og ellers i verden, og stadig flere reiseaktører satser på turisme i norsk natur. Kommuner som Luster ønsker slike turister hjertelig velkommen. Det er det også gode grunner til. En ting er at det penger å tjene, og turisme er livslinjen for mange distriktskommuner.

Men det er også slik at naturopplevelser gjør folk mer bevisst på hvor viktig det er å ta vare på naturen.

Rune Christophersen

TROLLTUNGA: På vei til Trolltunga er det satt opp særdeles tydelige skilt. Det er ikke mulig å gjøre det samme alle steder turister utsetter seg for fare i norsk natur.

I takt med at antall mennesker på breer og fjelltopper øker, blir det enda viktigere å sette tydelige grenser for hvilket fotavtrykk turismen får sette i naturen. Også i naturen bør vi gjøre vår plikt før vi krever vår rett.

Flere turister betyr fort også flere ulykker og redningsaksjoner. Alle er tjent med at ulykkene begrenses så mye som overhodet mulig.

Trolltunga er et eksempel på at det er mulig å informere godt, tilrettelegge bedre og samtidig bevare området tilgjengelig for alle. Men det er ikke alle steder det er like enkelt.

Nå har en vakt kommet på plass ved Nigardsbreen, og forhåpentlig vil det holde flere på trygg avstand. Kanskje bør kjettingene som markerer det farlige området foran breen dekke et større område. Og ja, skiltene kan markere enda tydeligere at det er livsfarlig å passere dem.

Les også

Her trosser flere turister sperringene ved Nigardsbreen. Timer seinere omkom en mann da en isblokk løsnet.

Men masseturisme i lunefull natur er risikabelt. Anslagsvis besøker mellom 40 og 50 tusen mennesker Nigardsbreen i år. Noen kommer kjørende med privatbil. En del med turistbusser, fra ulike reiseoperatører. Hvordan når man egentlig frem?

På de norske reisesidene finnes nå advarsler om at breen er særlig ustabil i år. Men på Trip Advisor, som kanskje er reiseguide nummer en, står lite eller ingenting om at man kan miste livet om man går for nær en isbre. Det står ingenting om at det bare er om man tar nødvendig hensyn, at man kan ferdes fritt i norske fjell.

Skal natur og turisme kunne leve side om side, må alle som lokker turister til landet hjelpe til. Naturen kan bare være for alle, om den nytes med varsomhet.