BT Magasinet

For Alexander og Shlomi betyr drømmen om barn mer enn både loven og folkesnakket

Ekteparet i Bergen betalte amerikanske Jennifer for at hun skulle føde tvillingene deres.

MIDTPUNKTENE: Shlomi og Alexander gir tvillingene morsmelkerstatning på flaske. Venessa skriker mye om natten og har vondt i magen, mens Benjamin er roligere.

Publisert:

På stuebordet har gulpeklutene hopet seg opp. Babylekene flyter. Ute på kjøkkenet koker Alexander Askildsen (32) tåteflasker. I sofaen sitter Shlomi Ruimi (40) med de fem uker gamle tvillingene i armene.

Det er to uker siden de to fedrene kom hjem med tvillingene fra et sykehus i USA.

Nå sover Venessa. Benjamin lager bablelyder. Etter tur stryker Shlomi dem forsiktig over hodet.

Kosen blir avbrutt av en ringelyd fra datamaskinen i stuen. Shlomi får karret seg til laptopen og svart ja til anropet.

En kvinne dukker opp på skjermen. De smiler innforstått til hverandre, slik du gjør til dem du kjenner aller best.

– Hvordan går det med tvillingene? spør hun.

Venessa og Benjamin kom til verden med to egg kjøpt fra en anonym kvinne fra Sør-Afrika. Eggene ble satt inn i en leid livmor hos en amerikansk kvinne.

Regjeringen kaller metoden «etisk uakseptabel». Politikere mener det betyr at du får barn som blir bestilt og satt i produksjon, som om de kom fra en fabrikk.

Og midt i dette politiske vepsebolet sitter to babyer og deres stolte foreldre i en leilighet i Bergen.

Fotograf Jorun Larsen/privat

HARDANGER: Shlomi Ruimi (til v.) og Alexander Askildsen giftet seg i Rosendal. Shlomis ønske om barn kom opp tidlig i forholdet.

Shlomi var den snilleste mannen Alexander hadde møtt. Shlomi falt for den morsomme partygutten som var lei festlivet.

Sommeren etter at de giftet seg i Rosendal, begynte de for alvor å tenke på barn.

De hadde snakket om det før. Shlomi, til vanlig danser og prøveleder i Carte Blanche, hadde tidlig i forholdet fortalt om ønsket om å stifte familie før han ble 40. Både han og Alexander, som er daglig leder for en butikk, kjente på det biologiske behovet så mange har: Å føre slekten videre. Vite at noen skal komme etter deg.

Alternativene for mannlige homofile er ikke mange. For Alexander og Shlomi var adopsjon uaktuelt. Få land aksepterer dem som foreldre. Køen står stille.

Paret hadde hørt om surrogatklinikker, men visste lite om hvordan det foregikk. Ingen av dem kjente noen i Norge som hadde gjort det.

Alt de visste, var at det er ulovlig.

Norge har strengere lovgivning enn mange andre land for det som blir kalt kunstig befruktning. Dermed reiser mange av dem som ikke kan få hjelp i Norge, til utlandet. Single kvinner og homofile par reiser til Danmark for å inseminere seg med anonym donorsæd. Andre reiser til Barcelona for å kjøpe både egg og sæd.

TRILLETUR: Når Shlomi (til v.) og Alexander går på tur med tvillingene sine i Bergen sentrum, kommer ofte folk bort til dem på gaten for å spørre.

For dem som ikke kan bære frem barn selv, er surrogati – at en kvinne føder et barn for så å gi det bort – et alternativ.

Norske myndigheter anslår at det til sammen bor 800–900 barn i Norge som er født av surrogatmødre i utlandet.

En million kroner ville det koste, ifølge firmaet de to fant i Israel, Shlomis hjemland. Prisen inkluderte både egg fra en kvinne og plass i livmoren til en annen.

Hjemme på kjøkkenbordet bladde de i en katalog over donorkvinner. Skulle de velge en med mørkt eller lyst hår? Hvilken øyefarge og bakgrunn?

Alexander tenkte at det var som en merkelig form for nettdating.

De gikk for egg fra en anonym, sørafrikansk kvinne.

Siden formidlet firmaet kontakt med en amerikanske Jennifer Gaudet. Den 35 år gamle hjemmeværende trebarnsmoren bor i Austin, Texas. Ektemannen Timothy er yrkesmilitær og mye borte på jobbreiser.

Den første Skype-samtalen mellom henne og ekteparet i Bergen var den de var mest spent på.

Hvordan ville hun stille seg til å bære frem deres barn? Hva syntes hun om risikoen det er å være gravid? Ville hun gå godt overens med dem?

– Halvveis i samtalen hadde jeg bestemt meg, sier Jennifer Gaudet i dag.

Hun hadde ett krav: Hun ønsket å ha kontakt med barna resten av livet.

Privat

PÅ SYKEHUSET: Surrogatmor Jennifer Gaudet sier at hun synes det var stort å kunne hjelpe Alexander og Shlomi. Hun føler på båndet til babyene, selv om de ikke er hennes biologiske barn.

35-åringens motivasjon var todelt: Det var en inntekt. Og både hun og ektemannen likte tanken på å hjelpe noen som ikke var like heldige som dem selv. Jennifer meldte seg som surrogatmor, sier hun, for å hjelpe barnløse. Hun og ektemannen hadde selv strevd med å bli gravide med sitt første barn. Det tok to og et halvt år før de lyktes.

– Å kjenne på hjertesorg hver måned i så lang tid, gjør at jeg har stor medfølelse med dem som ikke kan få barn.

Hun vil ikke oppgi eksakt hvor mye hun fikk for jobben, men sier at hun er fornøyd med kompensasjonen.

– Jeg gjorde det ikke for pengene. Hovedmotivasjonen var å hjelpe et par til å få barn. Det er en deprimerende følelse ikke å kunne få egne biologiske barn. Å hjelpe Alexander og Shlomi var viktigere enn pengene.

I fjor høst ble eggene inseminert med sæd. De to beste, et med arvestoff fra Alexander, det andre fra Shlomi, ble satt inn i Jennifers livmor.

Begge festet seg. Etter noen uker ringte telefonen i Bergen. De skulle bli tvillingforeldre.

BLUE: Når tvillingene skal sove, triller de en tur rundt i sentrumsgatene. Hunden Blue er med på tur.

Samtidig som Alexander og Shlomi har fulgt den voksende magen 8000 kilometer unna, har surrogati skapt store politiske diskusjoner i Norge.

Seinest på Høyres landsmøte i april ble det foreslått å tillate surrogati, så lenge surrogatmoren gjorde det av idealistiske grunner, og ikke for penger.

– Nei, det er ingen menneskerett å få barn, sa Unge Høyre-leder Sandra Bruflot på landsmøtet.

– Det betyr ikke at vi ikke kan hjelpe litt til.

Appellen til tross, det ble et klart nei hos det fremste regjeringspartiet. Heller ikke i de andre partiene er det stemning.

Frykten for gråsonene er en av grunnene: Hvordan skal du være sikker på at det ikke er penger under bordet? Hva om du blir spurt av broren din om å bære frem hans barn, og du ikke opplever at du har et reelt valg?

TUR: Familien skal reise til hytten i Rosendal. Venessa og Benjamin sover seg gjennom det meste av båtturen fra Bergen til Hardanger.

For kommersiell surrogati, slik Alexander og Shlomi har gjort, er det et enda klarere nei blant hele spekteret av norske politikere.

Helseminister Bent Høie (H) trekker frem en rekke problemstillinger.

– Det er etisk uakseptabelt at det å bære frem et barn skal kunne utføres mot betaling. Under graviditeten kan det skapes bånd mellom den gravide og barnet som det er umoralsk å bryte, skriver han i en e-post til BT.

I tillegg kommer helserisikoen en graviditet er, faren for at kvinner kan bli utnyttet, og de potensielle problemene en surrogatmor vil kunne skape i den nye familiens liv.

Likevel vil han ikke straffe folk som Alexander og Shlomi for å omgå norsk lov. Straff vil mest av alt ramme barna, mener Høie.

Kjersti Toppe (Sp), nestleder i Stortingets helsekomité, sier en etisk grense blir brutt når en livmor er til leie.

– Barn er ikke en vare som kan bestilles, sier hun.

I lovverket finnes bare en henvisning til avtaler om surrogati i Norge: En avtale om å føde et barn for en annen kvinne, er ikke bindende.

Kjønnsviter Lene Marie Eriksen intervjuet både homofile og heterofile som valgte surrogati i USA til sin masteroppgave ved Universitetet i Oslo.

Felles for dem: Et sterkt ønske om barn, og en opplevelse av at det ikke fantes andre muligheter.

– De som har råd til å benytte seg av surrogati, er ​i et globalt perspektiv ​privilegerte mennesker​. Du må ha en del penger for å ha råd. I enkelte land er surrogatene svakt stilte, og det kan være vanskelig å vite om du er involvert i noe som kan være utnyttende. Mine informanter tok bevisste valg for å unngå det, sier Eriksen.

FEM UKER GAMMEL: Venessa har nettopp begynt å smile.

Hennes oppfatning er at ingen av dem tok lett på avgjørelsen. De opplevde det som sårende å bli anklaget for å kjøpe barn.

– De gjorde det ikke fordi surrogati er enkelt. Det er det stikk motsatte, både etisk, økonomisk og emosjonelt.

Stort sett har venner og familie støttet at de brukte en surrogatmor, ifølge ekteparet Ruimi-Askildsen.

De sier de ikke tar seg nær over at valget deres blir kalt umoralsk og uetisk, og kan til en viss grad skjønne skepsisen.

– Alle har rett til å mene det de mener. Men jeg tror ikke mange ville tenkt slik om de så ting fra vår side. Vi planlegger tross alt disse barna mye mer enn det som er vanlig. Ingen kan være i tvil om at de er sterkt ønsket, sier Alexander Askildsen.

BOBLEN: Leiligheten i Bergen sentrum er omdannet til en spedbarnsboble. Dagene går med til å bytte bleier, snakke om løs mage, gulping og litt småkrangling.

I motsetning til de fleste norske politikere, er han mer skeptisk til den idealistiske versjonen uten kompensasjon. Kvinnene som tar på seg en slik jobb, fortjener penger når de utsetter seg for store belastninger, mener han.

De to sier de ikke bruker mye krefter på å tenke over at det de har gjort, er ulovlig i Norge.

– Folk som mener surrogati er kjøp av barn, har trolig aldri vært i en situasjonen der de ikke kan få sine egne. På en konferanse traff vi kvinner som ikke kunne føde selv og homofile med en drøm om barn. Hvorfor skal noen stå i veien, når det finnes fantastiske mennesker som er villige til å hjelpe?

Selskapet ekteparet har brukt, Tammuz, hevder å ha assistert rundt 30 personer eller par i Norge, og over 750 på verdensbasis. Surrogatmoren får rundt 25–30 prosent av det selskapet tar. Andre kostnader er kompensasjon til eggdonor, forsikringer, kunstig befruktning – og selve fødselen.

– Surrogatmødrene gjør det fordi de kan og vil. Det er en beslutning kvinnene tar selv, sier Eduardo Afonso, daglig leder i selskapets nordiske arm.

Kravene for å bli surrogatmor er strenge. Ifølge Afonso blir bare én av ti søkere godkjent.

HJEMME: I leiligheten i Bergen sentrum ligger Alexander og Shlomi i sengen og koser med fem uker gamle Venessa og Benjamin.

I fjor tok Kristin Engh Førde doktorgrad om surrogati. Hun intervjuet blant annet indiske surrogater. Landet var, inntil de strammet inn reglene, et yndet reisemål for vordende foreldre fra Norge.

Mens Førde mente å se langt svakere rettigheter for de indiske kvinnene i møtet med vestlige par, er inntrykket hennes at de amerikanske har noe mer kontroll over prosessen. De kan i større grad velge hvem de vil bære frem barnet til.

Likevel er det dilemmaer som vedvarer. Svangerskap og fødsel er en ting, i tillegg kommer de juridiske avtalene.

– Selv ikke den mest vanntette kontrakt kan beskytte mot de sterke følelsene som er involvert når mennesker reproduserer seg. De er man kanskje ikke forberedt på.

Privat

SPESIELT BÅND: Jennifer Gaudet og ektemannen Timothy fortalte barna Zach, Aly og Macy om hva som skjedde. De gjentok ofte til dem at babyene i mammas mage ikke var en ny bror og søster.

I mai, ti dager før Jennifers termin, satte Alexander og Shlomi seg på flyet til Texas.

På en restaurant i delstatshovedstaden Austin, møtte de Jennifer og familien hennes for første gang.

– Det var rart endelig å få hilse på henne. Jeg gikk rett bort og hilste på magen først, sier Alexander.

Noen dager seinere fikk Jennifer vondt i ryggen. De reiste til sykehuset. Legene på St. David's Women's Center fant raskt ut at fødselen var i gang.

I grønn sykehuskjole ble hun trillet inn på operasjonsstuen for keisersnitt. Alexander og Shlomi tok på seg hvite frakker og munnbind.

Fra bak forhenget, forteller de i dag, kunne de først høre et barn skrike. Benjamin ble løftet opp. Et minutt seinere kom et enda høyere skrik. Det var Venessa.

Privat

TEXAS: Etter to nervepirrende år fikk Alexander og Shlomi møte tvillingene sine i mai. Syv leger og sykepleiere var i sving på operasjonssalen da Venessa og Benjamin ble forløst med keisersnitt.

Etter to nervepirrende år, var Alexander og Shlomi blitt foreldre.

To dager etter fødselen fikk Alexander og Shlomi ta med seg tvillingene hjem til studioleiligheten på hotellet de bodde. De ansatte visste ikke hva godt de kunne gjøre. De kom med små gaver og en maskin til å varme våtservietter.

De nybakte pappaene møtte også konservative amerikanere. På et enormt kjøpesenter i Austin, forteller de, ble de spurt av en kvinne om hvor moren var.

De to bar tvillingene i hver sin bæresele.

– Vi er moren, sa Shlomi Ruimi.

Så gikk de til kassen for å betale.

På konsulatet i Houston skrev Jennifer Gaudet formelt fra seg morsansvaret for tvillingene. De tre forteller om hvordan DNA-prøver ble lagt frem, bevisene for at Alexander og Shlomi er biologiske fedre til hvert sitt barn.

Jennifer hadde forberedt seg på hvor hardt det skulle bli å si farvel til tvillingene.

Natten før avreise, forteller hun, lå hun i sengen sin og gråt.

Når tvillingene nå skulle reise til sin nye hjemby i det fjerne Norge, kunne hun ikke lenger kjøre de ti minuttene ned gaten for å se hvordan de hadde det.

HJEMME: Tvillingene Venessa og Benjamin er hjemme i Bergen. Alexander og Shlomi er biologisk far til en hver.

– Jeg vet at de kommer til å bli fine foreldre. Jeg følte ikke at jeg ga tvillingene fra meg til dem. De var allerede deres. Jeg ga dem tilbake til foreldrene sine.

Hjemme, i leiligheten i Bergen sentrum, har det vært en søvnløs natt for Venessa og Alexander.

Hun har hatt vondt i magen. Han har båret, bysset, matet, fått henne til å rape, skiftet og stelt.

På den positive siden: De to tvillingene har nettopp begynt å smile. Smil som får alt strevet til å kjennes som det er verdt det.

Det er bare to uker siden de kom hjem fra Texas. På den korte tiden er livet fullstendig endret. Konserter og restaurantbesøk er byttet ut med hyppige flasker med morsmelkerstatning, bleieskift og bæsj, raping og gulping.

Privat

PÅ VEI HJEM: Tre uker etter fødselen reiste Alexander og Shlomi med flyet hjem til Bergen med de nyfødte.

Foreløpig er de juridiske foreldre til hvert sitt barn. På sikt skal de søke om stebarnsadopsjon.

Advokaten de har hyret har forberedt dem på at det vil ta tid. Prosedyrene hos norske myndigheter er ikke tilpasset det de har gjort.

– Vi fikk råd om å krysse av for at moren er død. Surrogatmor finnes ikke som alternativ på skjemaene til Nav, sier Alexander.

Advokaten har likevel beroliget dem med at myndighetene er opptatt av å være fleksible og løse saken, til det beste for barna.

Selv om Alexander og Shlomi skal være både far og mor, skal tvillingene få bli kjent med sin amerikanske morsfigur. De skal holde løftet de ga Jennifer. De har allerede begynt å planlegge å møtes i New York. Siden skal Jennifer og familien komme på besøk til Bergen.

Alexander smiler.

– Hun er en del av familien nå.