BT Magasinet

Sitt livs maraton

– Jeg har selv pantet flasker for å få nok penger til mat, sier eiendomsbaronen som ble dømt for økonomisk utroskap. Nå hjelper Olav Berg trengende.

Elias Dahlen

SLITSOMT: Mye skjedde på en gang i Olav Bergs liv. Å være lenge ute av arbeidslivet var mer slitsomt enn rettssaken, synes han.

Publisert:

Han står der foran tavlen, som en annen naturfagslærer. Olav Berg har væpnet seg med en tusj. Tegner og forklarer om hvorfor vi trenger mat, fotosyntese og vårt behov for karbohydrater og annet.

Mannen som var 0,05 poeng fra å komme inn på medisin, og som i stedet ble siviløkonom, står i Matsentralens møterom og snakker om ernæring for alle. Om hvordan mangelen på mat til alle er et samfunnsproblem. Han vet litt om hvordan de har det.

– Poenget er: Dette er det vi driver med. Hvis du ikke har god råd, ikke har penger på konto eller rett til kredittkort, og hvis pengene fra Nav renner rett ut til regninger, kan du få trøbbel med å skaffe nok penger til mat.

Berg, bergenser, firebarnsfar, trener og maratonløper, gikk selv fra å være rik til å bli fattig over natten. Deretter ble han dømt for grovt økonomisk utroskap.

Den tidligere eiendomsinvestoren er i dag leder for Matsentralen. Til kontorene på Toppe ved Salhus kommer overskuddsmat fra ulike leverandører. Maten deles ut til 65 organisasjoner som så gir den videre til trengende.

Det er tid for mer tusjing på tavlen. To nye kolonner kommer opp: Synlig og usynlig fattig. Tiggere, hjemløse og rusmisbrukere i den første kategorien. Listen over de usynlige blir lang. Aleneforeldre med flere barn, arbeidsledige, nyskilte gjeldsslaver, minstepensjonister, enkelte innvandrere.

– Vi ser at det er sinnssykt mange som trenger hjelp.

– Er det sinnssykt mange som ikke har råd til mat i Norge?

Ifølge SSB lever nesten 100.000 barn i fattige familier i Norge, men det finnes ingen gode tall som viser det reelle antallet. En av grunnene er jo at folk ikke har lyst til å fortelle. De er fattige en periode, ikke for alltid. Før var fattigdom noe jeg ikke forholdt meg til. Nå vet jeg at mange sliter.

BEGGE SIDER: Olav Berg hadde en gang så mye at han kunne sponse idrettslag med fire millioner. Så gikk han konkurs og ble dømt for økonomisk utroskap. I dag har han halv stilling som daglig leder i Matsentralen. Han føler han kjenner livet fra begge sider.

Det er dyrt å være fattig i Norge. Får du betalingsanmerkninger, kan du ikke bytte strømleverandør, forsikringsselskap eller bank. Det er på en måte enklere å være fattig i fattigere land. For det er vanskeligere å få tak i mat i rike land der alt er så organisert, mener han.

– Mange usynlig fattige har aldri brutt fasaden. De vil ikke at noen skal vite at de sliter, derfor vil de heller ikke hente mat hos Bymisjonen eller andre. Hver uke får vi henvendelser fra personer som ber om mat. Vi deler ikke ut til enkeltpersoner, men prøver å finne organisasjoner de kan få hjelp av.

Berg fører selv opp gründere i usynlig fattig-kolonnen.

– Finanskrisen og oljekrisen har skapt mange nye. Svært få lykkes.

Han var selv en gründer som vokste ut av finanskrisen.

USYNLIG: Olav Berg har oppdaget at det er mange flere fattige enn han trodde da han begynte som leder av Matsentralen før jul i fjor.

På Voss i 2005 ble Vangsgutane etablert av Olav Berg som hovedeier og daglig leder. Før hadde han jobbet i bank. Nå ønsket han å skape noe selv med eiendom og økonomisk rådgivning. Siden ble det eiendom på heltid. Vangsgutane med datterselskaper bygget og bygget om boliger.

– Det var tilfeldig at jeg begynte med investeringer på Voss. Jeg så et bygg ingen ville kjøpe i Voss sentrum. Så jeg kjøpte det.

Pilene pekte oppover. Flere eiendommer kom under vingene til Vangsgutane. Blant annet gamle Geitle slakteri, der de planla et kjøpesenter. Olav Berg tjente gode penger.

– Det var omfattende aktivitet. På et tidspunkt hadde jeg 120 eiendommer, medregnet en del tomter.

Kanskje ikke så rart at han ble kalt eiendomsbaron.

– Jeg hadde ikke tid til å bruke penger. Jeg investerte overskuddet i nye prosjekter. Og så brukte jeg fire millioner til å støtte idrettslag og ideelle foreninger, sier mannen som bidro med 1,3 millioner til Løv-Ham.

I ettertid tenker han at han burde ha bygget opp mer kapital og bidratt med en mer fornuftig andel av midlene.

– Men jeg følte vel at det aller meste jeg tok i gikk til himmels. Jeg var nok blindet av suksessen.

Selv om han bedyrer at livsstilen var lite glamorøs i denne perioden, slapp han i hvert fall å pante flasker for å få til salt i grøten. Han ble fotografert i smoking med champagneglass i hånden. Det skulle han få merke da det smalt.

ØKER STADIG: All maten veies på vei inn og ut av Matsentralen. – I år tenkte vi at vi kom til å dele ut 150–200 tonn mat. Men det er allerede passert, kanskje kommer vi opp i 400 tonn, sier Olav Berg, her sammen lagersjef Åge Nilssen.

Finanskrisen kom like uventet på ham som de fleste andre eiendomsinvestorer i Norge.

Å ha mange eiendommer var lite verdt når markedet fjernet verdiene med et pennestrøk.

– Vi hadde ikke økonomisk ryggrad til å håndtere finanskrisen. Det var jo en bankkrise, men bankene justerte bare rentene og la ansvaret på kundene. I 2008–2010 ble det nesten ikke omsatt boliger. Svære aktører sto og vaiet. Jeg, som ikke var stor og tung, hadde ikke likviditet til å håndtere situasjonen. Den eneste muligheten jeg hadde, var å selge. Men det var ingen kjøpere.

Vangsgutane ble avviklet i 2009. Den tidligere millionæren ble slått personlig konkurs.

– Anser du deg selv om et offer for finanskrisen?

– Uten den, ville det ikke vært noe problem.

– Er det noe du kunne gjort annerledes?

– Ja, massevis. Jeg gjorde noen gedigne tabber. Jeg var presset opp i et hjørne der jeg tok valg jeg aldri burde tatt.

Et skjebnesvangert valg var å overføre nesten syv millioner fra Vangsgutane Holding AS, der han hadde to medeiere, til sitt eget heleide Vangsgutane AS. Dette var en ulovlig transaksjon de andre eierne ikke ble orientert om.

– Helt idiotisk. Hadde jeg visst at det kom en finanskrise, ville jeg aldri gjort det.

– Visste du ikke at det var ulovlig?

– Jeg visste at det var uheldig. Jeg gjorde det i et forsøk på å redde bedriften. Vangsgutane AS eide 50 prosent av Vangsgutane Holding, samt mye annet. Jeg satt fortsatt på store verdier og trodde det skulle gå bra.

Fire år etter overføringen, sommeren 2012, kom Økokrim på døren. De tiltalte ham for grov økonomisk utroskap. «Alvorlig tiltale mot eiendomsinvestor: Tiltalt for å tappe 6,8 millioner», lød tittelen på en artikkel i BA Berg husker altfor godt.

– Der sto jeg med smoking og champagneglass.

«Selv om Olav Berg ikke beriket seg selv, kan han ikke høres med sin forklaring på at han ble et offer for finanskrisen», lød dommen i Bergen tingrett. Berg ble dømt til 18 måneders fengsel, halvparten ubetinget. Seinere vedtok lagmannsretten å la Berg slippe å sone i fengsel. Saken hadde tatt lang tid, og han hadde gjort opp for seg.

– Jeg gjorde feil, men du verden, det ble utnyttet av andre. Ingen tapte penger på denne transaksjonen, men jeg kom på kant med store aktører.

– I retten ble det sagt at du hadde overdreven tro på vekst?

– Ingenting vokser inn i himmelen. Men når alt en tar i blir mer verdt, reinvesterer man i stedet for å ta ut verdiene.

VANSKELIGST: – Det viktigste at vi hjelper de som har det aller vanskeligst, sier Berg. Da Matsentralen åpnet før jul i fjor, var det fem organisasjoner som hentet mat. Nå er det 65.

I 2012 var han godt i gang med et nytt gründerprosjekt. Det strandet på grunn av tiltalen. Olav Berg var bankerott og arbeidsledig. Han levde på konen, strøjobber og lån fra familie og venner.

Da den betingede dommen gikk ut i 2015, begynte han å søke jobb.

– Jeg hadde ikke vært ansatt noe sted siden 2002, var nesten 50 år og hadde få attester å vise til. Jeg tror jeg søkte på 150 jobber uten å bli kalt inn til et eneste intervju. Google er ikke min beste venn.

Han var åpen om konkursen og rettssaken i jobbsøknadene. Det var like greit, tenkte han, så det slapp å bli et trøblete tema. Når noen googlet «Olav Berg», dukket vanligvis bildet med smoking og champagneglass kjapt opp.

Berg forteller at han ventet i det lengste med oppsøke Nav for å få økonomisk støtte. Til slutt følte han at han ikke hadde noe valg.

– Gjelden var blitt umulig å håndtere. På det verste måtte jeg pante flasker for å få nok penger til mat. Jeg var hele tiden mest opptatt av barna, at det skulle gå bra med dem. At de skulle få drive med idrett og sånt.

Berg har selv drevet mye med idrett, og har flere maraton på merittlisten. Han hadde vært arbeidsledig i over to år da han i fjor stilte til halvmaraton i Bergen City Marathon. Han visste det ikke da han passerte målstreken, men han hadde akkurat gjennomført sitt livs viktigste maraton.

Utslitt hang han over et gjerde for å hente seg inn igjen da livet nok en gang tok en ny vending. Ved siden av sto en annen deltaker og hev etter pusten.

– «Har eg sett deg før? Ka gjør du på», spurte han. «Ikkje en dritt», svarte jeg.

Mannen jobbet i et rekrutteringsselskap. Han fortalte at en stilling for å bygge opp Matsentralen akkurat var utlyst.

Etter flere intervjuer var det klart: Berg var ikke lenger arbeidsledig.

– Jeg fikk jobben! Det var en herlig følelse. Omtrent som når du inviterer med en du er skikkelig forelsket i på kino og hun svarer ja, sier han og gliser.

FEIL, MEN: – Jeg har aldri før uttalt meg om denne konkursen, tiltalen og rettssaken. Jeg gjorde feil, men du verden, den ble utnyttet av andre, sier Berg.

– I dag har jeg det bra. Jeg har en fantastisk kjæreste, og jeg har foreldre, søsken og noen venner som har hjulpet meg gjennom disse årene, sier han. Berg opplevde både en tung ryggoperasjon i 2014 og et samlivsbrudd to år etter.

Nå er jobb igjen blitt en viktig del av livet. Han er takknemlig for å ha blitt ansatt.

– Her vet du aldri hva som skjer. Plutselig kommer innholdet i en hel butikk inn døren. Selv om det kun er halv stilling og jeg tjener lite, klarer jeg meg. Jeg er frisk og barna har det bra. Det er det aller viktigste.

– Har konkursen endret deg som person?

– Jeg søker ikke sosiale sammenhenger i like stor grad som før. Men jeg har ikke buret meg inne og er fremdeles fotballtrener. Den største påkjenningen var å ikke komme inn i arbeidslivet igjen. Det var mer slitsomt enn rettssaken.

– Hva har du lært?

– Kast kortene før det er for seint! Jeg hadde beholdt verdier, unngått å låne penger i forsøket på å rydde opp og ikke havnet i rettssak om jeg hadde gitt opp tidligere. Og så har jeg lært at å ha det vanskelig, ikke er noe en er dømt til resten av livet. Med litt hjelp en periode, kan man komme seg ut av problemene. Men det er viktig å få arbeid, for det gjør livet mer meningsfylt. Da vi skulle ansette en til her, ønsket jeg en langtidsledig. Og vi fikk en som hadde gått arbeidsledig i fem år. Det går veldig bra med ham.

– Hvis du fikk en ny sjanse, ville du gått inn i eiendomsbransjen igjen?

– Hadde jeg kunnet gjøre ting på nytt, ville jeg ganske sikkert investert innen eiendom og gründervirksomhet. Jeg hadde bare vært mer ydmyk overfor risiko og bruken av midlene.

Berg mener han har de samme verdiene som før, og at han alltid har forsøkt å hjelpe familie og venner og bidratt i barnas fritidsaktiviteter.

– Det at jeg i dag får hjelpe vanskeligstilte på jobb, er egentlig en fortsettelse av det jeg har gjort før. Samtidig har jeg gått gjennom en periode der jeg har fått kjenne tilværelsen som vanskeligstilt på kroppen. Det er ikke morsomt å ende opp på bar bakke med fire barn. Vi kvittet oss med alt vi eide, uten at det ga oss en eneste krone. Alt gikk til å betale gjeld.

Når folk kan få redusert sine kostnader til mat, kan de kanskje kjøpe en gave, ta barna med på kino eller en ferietur, påpeker han.

MARATONFAMILIE: Olav Berg og datteren Lykke har løpt flere hel- og halvmaraton. Da han ble tiltalt for økonomisk utroskap var yngstemann 7, tvillingene 15 og eldstesønnen 17 år. – Barna har klart seg bra, og det er det viktigste, sier han.

Lederen av Matsentralen avslutter arbeidsdagen og kjører fra Toppe til Møllendal, der han bor i kjærestens leilighet. Datteren Lykke (20) har sommerjobb hos far. Nå skal de på joggetur sammen. Lykke sier hun aldri har lidd noen nød og alltid har fått mat på bordet. Men hun husker at faren måtte selge hytte og bil.

Mens joggeskoene kommer på, forteller datteren at faren er enegget tvilling, hun selv toegget.

– Mødrene sørger for at det blir toeggede tvillinger og fedre for de eneggede. Eneggede er en mutasjon eller nærmest en feil i systemet, forklarer pappa Berg, omtrent på naturfaglærerens vis.

Så løper de ut i ettermiddagssolen.