BT Magasinet

– Før kunne jeg sitte helt alene med de stygge meldingene

Hun var første og eneste jente på Branns fotballgymnas. Hun ble Norges første kvinnelige kommentator i et VM. Nå skal Lise Klaveness (37) gjenreise norsk toppfotball.

Tor G. Stenersen (arkiv)

INSPIRASJON: Den første toppklubb-lederen som ansetter en kvinnlig trener, er lur, mener Lise Klaveness. – Det er bare å ansette en dyktig kvinne.

Publisert:

– Nå er det finalehelg. Hvordan opplevde du å kommentere VM?

– Jeg har kommentert fotball i mange år, så faglig var ikke dette nytt for meg. Men opplevelsen var super. Lydnivået på arenaene var mye høyere enn jeg er vant med. Det var kontrastfylt, stress og gøy. Og et savn av to små barn der hjemme mens vi reiste til seks ulike byer de seks første kampene. Men jeg liker å erfare ting. Utad var jeg den første kvinnen, jeg visste det ville bli oppmerksomhet rundt det.

– Mesteparten av oppmerksomheten har vært ros. Likevel, etter så mange år får du ennå en del sjikane i sosiale medier. Hvordan takler du det?

– Jeg var forberedt og innstilt på litt av hvert siden det var VM. Det kan være krevende å holde fokus, jeg er jo på nettet, jeg også. Men det ble lite tid til å tenke på det, selv da mediene begynte å skrive om det.

– Du blir kalt «heks», får beskjed om å «komme deg tilbake på kjøkkenet» og avvæpner med statuser som «flyet utsatt, sa du, no prob, tar bare sopelimen.» «Heldigvis ikkje kjøkkentjeneste ennå». Er du blitt så hardhudet med årene at hatmeldinger preller av?

– Alt er relativt. Men dette var «history repeat» for meg. Jeg har opplevd slik hets før. Det handler ikke om meg, slik jeg ser det. Jeg prøver å la det som kommer bare spille seg ut og ikke selv ta hovedrollen. Men det koster ekstra konsentrasjon. Det viktigste for meg er å være en fagperson. Fotball er ikke en idrett som eies av menn, den eies av mennesker. Jeg vil normalisere at kvinner skal ha samme mulighet.

– Hva sier det om samfunnet vårt at en kvinnelig kommentator hetses?

– Det var mye verre før. Nå tar folk med anseelse til motmæle og støtter. Klare stemmer i fotballen satt stille før da det skjedde. Det gjør meg oppløftet at folk mener at vi ikke kan ha det sånn lenger. Endringen pågår nå. Før kunne jeg sitte helt alene med de stygge meldingene, ofte visste bare jeg om hetsen, og den kom gjerne på tekstmeldinger.

Ng Han Guan, AP (arkiv)

HYLLET: Lise Klaveness etter mål for landslaget mot Ghana i VM i Kina i 2007. Norge vant 7–2. Nå har hun blitt toppfotballsjef med ansvar for blant annet å løfte norske landslag mot nye mesterskap.

– Hvem har imponert deg mest i VM?

– Mexico og Marokko i gruppespillet. Marokko spilte fantastisk fotball. Som et av de beste lagene offensivt, fortjente de en bedre skjebne. Sverige imponerte meg kanskje aller mest. Folk sier de spilte kjedelig, men for meg er ikke godt lagspill kjedelig. De banket Mexico på en helt rå måte. Mot England ble de slitne.

– Hva med stormakter som Tyskland, Argentina og Spania?

– Det var litt tilfeldig at så mange topplag røk. Tyskland gjennomgår et generasjonsskifte og virket mette. Hos Argentina var lagånden svak. Spania hadde ikke helt funnet sin nye struktur ...

– Hvem er VMs beste spiller?

– Luka Modric. Ved siden av Messi er han min favoritt. Men Messi lyktes ikke i VM. Jeg digger også Neymar, han gjorde masse bra, var et angrep alene. Jeg ser mest det, ingenting kan overskygge for ballkunstnere.

– Men hva med skuespill og rulling?

– Han oppførte seg kjemperart, men tok seg også forbi tre spillere og gjorde rå ting. Jeg vet hvor vanskelig det er.

Odd Mehus (arkiv)

BLANT GUTTER: Her er Lise Klaveness som tenåring. Sandviken-spilleren fikk trene med guttene på Branns Fotballgymnas, ingen andre jenter fikk den sjansen. – Jeg trodde samfunnet var likestilt. Det var utenkelig for meg at for eksempel min bror skulle være mer verd enn meg. Det var et sjokk for meg å oppleve, sa Klaveness i et portrettintervju i BT i 2012.

– Hva er ditt største VM-øyeblikk?

– Argentina-Island. Jeg fikk skjelven da Argentina og Messi løp ut på gresset mens vi sto der nede. Argentinske supportere sang alvorlig og mektig og jeg ble starstruck for første gang i livet.

– Hvem vinner VM?

– Nå tror jeg Frankrike vinner, de har vært solide hele veien. Men jeg hadde Brasil øverst før mesterskapet.

– Du har kommentert din siste kamp, nå skal du bli sjef for norsk elitefotball. Kom tilbudet fra Fotballforbundet overraskende på deg?

– Ja ... litt. Først ringte Erik Solér og spurte om jeg var interessert. Det var tidlig i vår, jeg hadde nettopp flyttet inn i nytt hus, søkt jobb som dommer i Borgarting lagmannsrett. Jeg ville bli dommer. Så det hele var hypotetisk. Jeg var ikke sånn euforisk, jeg hadde det bra i mitt liv. Det er en utfordrende jobb og en eksponert posisjon. Men jeg var glad og smigret. Så ba NFF om et møte. Praten ble god, de sto igjen med tre kandidater. Vi snakket om hvordan jobben passet min personlighet, juristbakgrunn, det fotballfaglige var ikke det som veide mest. Jeg innså at jeg ikke kunne si nei.

Jan M. Lillebø (arkiv)

MOT ITALIA: Lise Klaveness i landskamp mot Italia på Brann Stadion.

– I TV-serien «Heimebane» satt halve Norge og heiet på den kvinnelige topptreneren Helena Mikkelsen for herrelaget Varg. Tror du serien er med på å endre holdninger til kvinner og fotball?

– Hvorfor har ikke jenter snakket så mye om fotball? Hvor ofte er kvinner og fotball tema i populærkultur? Nå fikk noe som man har snakket om lenge plutselig gjennomslag. Sånn er det. Det bør alle som jobber med medier og film ta til seg. Jenter er, som gutter, påvirkelige for stjerner og drama. Det er ikke sånn at sjakk er blitt så mye gøyere, men Magnus Carlsen er en helt for barna.

– Hva synes du selv om «Heimebane»?

– Jeg synes serien ble kjempebra etter første episode, det fant en terskel der ting ikke ble karikert. Noe å kjenne seg igjen i. Det ble ikke for offerpreget, mer reelt og normale helter som gjorde en jobb. Å være trener er ikke for alle, men jeg kan ikke skjønne at det er mer for menn enn damer.

Pressebilde NRK

HEIMEBANE: NRK-serien viste Helena Mikkelsen som trener for herrelaget Varg.

– Får vi en kvinnelig trener hos Brann, eller på et annet herre-topplag?

– Ja, det tror jeg vi gjør. Absolutt. På en eller annen måte bør fotballen være bevisst på dette, ta litt sats. Jeg vil ikke at en slik trenerprosess skal ha et politisk budskap, men konsentreres om faget. Effekten av en kvinnelig trener kan like gjerne slå positivt ut på publikums- og sponsorsiden. Det er bare å ansette en dyktig kvinne.

– Vil det skje i din tid?

– En fornuftig klubbleder vil være først ute. Det finnes erfarne og gode kvinnelige trenere i Norge. Det vil gi en klubb farge av å inkludere døtre. Dette er lavthengende frukt. Den første som gjør dette, er lur.

– Du er i front for en mer likestilt idrett?

– Jeg har aldri oppsøkt en slik posisjon. Men jeg er opptatt av faget og riktige verdier. Vi vil ha denne endringen i fotball, på samme måte som fotball også er plattform for integrering. Fotball er ekstremt egnet for å inkludere folk, mye mer enn språk. Men jeg skal jobbe med elitefotball, det er svært viktig for meg å ha det i hodet, jeg skal levere der og har ingen politiske mål. Målet vil bli å bli best.

Jan M. Lillebø (arkiv)

FORBILDE: Lise Klaveness var kjent for god teknikk på landslaget. Her skriver hun autografer etter at Norge slo Italia 1–0 i en landskamp på Brann Stadion.

– Du begynner i den nye jobben i september. Hvordan skal Norge bli bedre og nærme seg de beste?

– Jeg gleder meg til å finne ut hvor skoen trykker. Vi må finne punktene hvor vi må skru til med vår norske særegenhet og konkurransefortrinn. Dyrke vår egen ryggrad. Det vil ta tid. Det finnes ingen fasit. Men målet mitt er at vi ikke skal jobbe i ulike retninger. Det finnes ekstremt gode fagfolk i norsk fotball, vi må bli enda bedre å bygge på hverandre. Vi kan ikke dra supporterkulturen inn i beslutningsrommene og la pendelen svinge for mye.

– Hva tenker du om kvinnesiden og toppfotball, vi var jo blant de beste i Europa og verden i din tid som spiller og før det?

– Kvinnelandslaget har gjort det godt de siste årene. Men vi begynte å tape terreng allerede før jeg la opp, noe som var uunngåelig. Fotball er verdens største idrett for kvinner, og en av de eldste organiserte. England slo vi en gang lett, så begynte vi å tape for dem. Verden har rørt på seg.

Morten Holm, NTB Scanpix (arkiv)

DEMONSTRANT: Klaveness var blant aksjonister fra Amnesty som i 2008 troppet opp utenfor Kinas ambassade i Oslo for å overlevere 28.000 underskrifter i protest mot menneskerettsbrudd, og for å be Kina løslate fire personer som hadde kritisert Kina i forkant av OL. Ambassaden slapp ikke aksjonistene inn.

– Har vi stått stille for lenge i Norge og ikke fulgt med mens fotballen for kvinner er blitt mer satset på i store land og ligaer?

– Frankrike, Tyskland, England – der brukes det ressurser. Toppklubber som PSG og Chelsea har fått sine kvinnelige versjoner. I Norge vil toppserien vår bli et nøkkelpunkt, å få den proff nok. Det hadde vært gøy å få til noe. Brann har en sånn standing, med ritualer og nostalgi. Det hadde vært en så fin måte å inkludere døtrene våre på. Jeg var selv den første jenten som kom inn på Branns fotballgymnas. Jeg fikk nei den gangen, likestillingsombudet ble koblet inn. Jeg kom inn, men Brann kunne jeg aldri spille på. Det er ikke så lenge siden, jeg var 18 år da, 37 nå.

– Hvor likestilte er vi nå i forhold til din tid som spiller?

– Det har gått sakte. Det snakkes ennå feilaktig om kvinnefotball som en ny idrett. Slik det er nå er det ikke noe kulturelt og strukturelt press for jenter å spille fotball når de kommer til ungdomsalder, hvis de ikke er blant de absolutt beste. Det er noe de driver med, som blir for lett å velge bort. Jenter får ikke anerkjennelse for å kunne mye om fotball. Og de skal konsentrere seg om skolen. Bra det. Men jenter blir robuste av å spille fotball, og fotballen tar oppmerksomheten vekk fra det å være tynn og slank. Det er svært viktig.