BT Magasinet

Hoteller med behov i særklasse

De er nasjonalromantiske ikoner turistene har elsket. Og de er forfalte pengesluk. Spør bare tidligere hotelleier Rolf Wikborg.

HOTEL MUNDAL: Ola Moe ønsker nå å bygge ny fløy ved Hotel Mundal som kan romme 70 nye rom. Det er tre ganger så mange som i dag.

Publisert:

Vannet er stengt, vinduer er tettet med gammelt panel. Isolasjonsmaterialet er revet ut av veggene og ligger strødd i gangen. Store bunker med nytt panel er stablet i stuene.

I halvmørket sitter shippingmann Rolf Wikborg (60) i peisestuen på Hotel Mundal. Det er helt stille rundt ham.

– Jeg har tapt mye penger på disse hotellene. Veldig mye, sier Wikborg.

For første gang siden andre verdenskrig holder det majestetiske hotellet fra slutten av 1800-tallet lukket i sommersesongen.

– Uansett hvor mye rehabilitering og oppussing som gjøres, har du følelsen av at det skulle vært gjort mer.

SVIDDE AV MILLIONER: – Jeg var kanskje rett mann til å overta hotellene, men gjorde feil. Mange feil, sier shippingmannen Rolf Wikborg fra peisestuen i Fjærland. Han sikret seg en hel rekke gamle hoteller på 2000-tallet.

Nå venter Wikborg på håndverkerne som skal komme til hotellet i Fjærland, et hotell bygget til turistboomen før forrige århundreskifte.

– Dessuten får du aldri pengene igjen ved bare å drive videre i de samme bygningene. Da er det er umulig å skape lønnsomhet, sier Wikborg.

For Wikborgs del varte hotelleventyret på Vestlandet i 10 år. Nå er det over. Wikborg er flere titalls millioner lettere. Nøklene er overlatt til yngre krefter – hotellinvestor Ola Moe (38).

FORFALLETS ANSIKT: Hotel Mundal ble bygget i drage- og sveitserstil av lokale håndverkere i Fjærland på 1880-tallet.

Det er Moes tur til å drive nasjonale klenodier som Hotel Mundal i Sogndal, Tørvis Hotel i Luster og Eidsbugarden i Jotunheimen.

Han eier bygningene som så sårt trenger omsorg – og millioner av nye kroner – for at hotellhistorien fra 1800-tallet igjen skal skinne.

For å få det til er Moe ute etter en venn med dypere lommer enn ham selv.

Strategien er mer enn rehabilitering. Det er store utvidelser, nybygg og mangedobling av antall senger. Ideen er at nye millioninvesteringer kan gjøre hotellene lønnsomme.

SPISESALEN: Det blir ikke servert frokost i spisesalen på Hotel Mundal de neste årene.

Turisttrafikken på Vestlandet setter i år nye rekorder. Men veien til ny vekst for hotellene stappet av nasjonalromantikk og gammel herskapelighet er brolagt med konflikter, konkursbegjæringer, forfall og nedstengninger.

Rolf Wikborg kom hjem til Norge med en liten formue etter nesten 20 år i USA. Fra kontorer på Manhattan var han med å bygge opp finansieringsselskapet AMA Capital Partners.

I Norge begynte han å shoppe historiske hoteller. Det skulle være en hobby. Ut over 2000-tallet ble det en livsstil.

Wikborg kjøpte Hotel Mundal i Fjærland, Tørvis Hotel ved Lusterfjorden, Nigardsbreen Gjesteheim i Jostedalen, Hopstock Hotell i Vik, Gordon Hotell ved Breimsvatnet, biter av Visnes Hotell i Stryn og Eidsbugarden i Jotunheimen, foruten Morgedalen Hotell i Telemark.

– Jeg investerte med hjertet, og var nok litt grepet av det norske etter så mange år i utlandet, sier Wikborg.

NTB Scanpix

FOLKEDANS: Walter Mondale, USAs visepresident, stammet fra Fjærland. På besøk på Hotel Mundal i 1979 fikk han undervisning i folkedans.

BESØK: Walter Mondale, Jimmy Carters visepresident og siden presidentkandidat, stammet fra Mundal. Han ble siden norsk generalkonsul i Minneapolis.

Interessen var å bevare hotellhistorien. Selve hotelldriften fikk mindre oppmerksomhet.

– Jeg investerte ikke over 20 millioner kroner i Tørvis Hotel og 10 millioner i Hotel Mundal for å bli rik. Jeg ønsket å ta hånd om noe som ellers ville forsvinne, sier Wikborg.

Hotellene krevde stadig mer penger. I 2014 solgte Wikborg det som da var Oslos dyreste privatbolig på Bygdøy for 76,5 millioner kroner for å dekke noen av utgiftene, ifølge Dagens Næringsiv.

– Spesielt på Tørvis tok det litt av. Vi trodde vi skulle bruke 10 millioner kroner. Det ble mer enn det dobbelte, sier Wikborg.

RIVER TAK OG VEGGER: Gammelt isolasjonsmatariale skal byttes ut med nytt.

For tre år siden var det stopp. Det var da Ola Moe kom på banen og overtok eierskapet for blant annet Hotel Mundal, Tørvis Hotel og Eidsbugarden.

Men også for Moe kostet det å eie verneverdige hoteller med forsømt vedlikehold.

– Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg trolig aldri kjøpt, sier han i dag.

De to håndverkerne Wikborg har ventet på har kommet. De går opp trappene, så opp en stige til de nesten stanger hodet mot takkonstruksjonene.

Det ser ikke bra ut.

Flere taksperrer er i ferd med å pulveriseres etter insektangrep. Entreprenørene Øystein Ljøen og Geir Frøysa slår fast det opplagte:

Det blir dyrt.

INSEKTANGREP: Hotelleier Ola Moe og entreprenør Øystein Ljøen konstaterer at taksperrene på Hotel Mundal er utsatt for insektangrep. Hele taket må ned.

Å reparere taket er en større jobb enn det de hadde sette for seg.

Eiendomsutvikleren Moe, opprinnelig fra Gjøvik, eier nå flere hoteller, og har tjent gode penger på utleie til asylmottak.

Han tror fremdeles det er mulig å tjene penger på de gamle hotellene, men det er noen problemer som må løses først. Og de problemene er store.

Hotel Mundal ligger innerst i Fjærlandsfjorden, en arm av Sognefjorden. I generasjoner har hotellet vært et samlingssted for turister som vil oppleve Jostedalsbreen og brearmene Bøyabreen og Supphellebreen.

Tysklands keiser Vilhem var her for over 100 år siden. Det var også den engelske overklassen, kunstnere og brevandrere. Den korte veien til breen gjorde Fjærland til et sentrum for norsk breturisme, inntil drømmen om egen hytte ble til virkelighet for stadig flere. Folk sluttet å reise til Fjærland for å bo på hotell.

Andreas Mathias Anderssen, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

1900: Hotellet i Fjærland sto ferdig i 1891, og ble sentralt for turismen til Jostedalsbreen. Her fra rundt år 1900.

Allerede for 10 år siden ble det snakket om at behovet for oppussing var akutt. Nå lekker taket, maling flasser og treverket råtner.

– Arbeidet har lært meg at man skal regne med uflaks, ikke flaks. Løfter du en planke, finner du sannsynligvis to nye feil, sier Moe.

Bare et nytt tak vil koste 15–20 millioner, regner han med. Det er insektsangrep i treet. Hele taket må ned og bygges opp igjen. Rundt halvparten av kostnadene vil offentlige vernemyndigheter bidra med, ifølge Moe.

NYTT PANEL: Stuene i Hotel Mundal er tomme for gjester, men fylles opp av byggemateriale.

– Den andre halvparten må jeg dekke selv, sier Moe.

Neste steg på Moes redningsplan er en storstilt utbygging. Han vil bygge en ny fløy med 70 nye rom. Det er nesten fire ganger så mange som i dag.

– En tommelfingerregel i hotellbransjen er at du trenger minst 100 rom for at et hotell skal gå rundt økonomisk. Det gjelder også her, sier Moe.

– Men du vurderte nylig å rive hele hotellet?

– Det var først og fremst en kommentar til at jeg synes det var urimelig å skulle betale mellom 30.000 og 50.000 kroner i eiendomsskatt til kommunen. Vi kom hit og tok et ansvar for en bygning som står til nedfalls. Kommunen kom oss i møte. Nå er saken løst. Forhåpentligvis er rehabiliteringen av hotellet ferdig om to år, og vi kan åpne dørene sommeren 2020, sier Moe.

Da regner han også med at planene om et tilbygg kan være klar.

Det er en times kjøretur fra fjordarmen Fjærland til fjordarmen Lusterfjorden, der Tørvis Hotel ligger.

Også her er fjorden grønn, farget av brevannet fra Jostedalsbreen.

TØRVIS: En oppsamlet gjeld på over 20 millioner og en uavklart rettssak mellom hotelleier Ola Moe på en side og kommunen og sparebank på den andre siden, har lammet utviklingen av Tørvis Hotel ved Lusterfjorden.

Tørvis Hotel har røtter tilbake til 1639 i det som da var handelssentrum i regionen – Marifjøra. Resepsjonshuset er fra 1750, bygget med kraftig treverk i veggene og med steinheller på gulvet.

En utstoppet bjørn med hevet klo står i hjørnet. Under lysekronene i spisesalen er det dekket med hvite duker.

Også dette er hotellet for opplevelser av bre, fjord og fjelltopper. I gjestebøkene står det at daværende dronning Juliana av Nederland og moren, eks-dronning Wilhelmina, bodde her i fem dager på 1950-tallet.

I 2005 lå hotellet i ruiner. En påbegynt rehabilitering var havarert, bygget var ribbet for inventar og en tidligere eier dømt til fengselsstraff for forsikringssvindel.

Wikborg kjøpte konkursboet i 2007, men kostnadene med å sette hotellet i stand løp løpsk. Blant annet ble hundrevis av gjenstander kjøpt inn fra ulike auksjoner for å få det rette inventaret.

Da Ola Moe overtok i 2015, skyldte hotellet 17 millioner kroner til Luster Sparebank og Luster kommune, i tillegg 10 millioner kroner til ulike selskap eid av Wikborg.

Banken og kommunen ville slå hotellet konkurs, men Ola Moe tok ut stevning for Sogn tingrett der han krevde at gjeldsbyrden ble slettet. Moe fikk ikke medhold. Saken er anket til lagmannsretten.

– Vi har mange planer. Det er mange ting vi skulle ha gjort på Tørvis. Nå står alt stille. Hotellet er i normal drift, vi tjener penger, men vi har flyttet fokus andre steder inntil rettssaken er avgjort. Den endelige dommen vil avgjøre hotellets fremtid, sier Moe.

Samtidig har det pågått en lang strid mellom Moe og søskene Siv Kjersti, Kjell Sindre og Stig Øystein Schmidt som tidligere drev hotellet, om eierandeler i hotellet.

Espen Bratlie, Samfoto

BYGDIN: Eidsbugarden Hotell ved innsjøen Bygdin i Jotunheimen er et annet ærverdig hotell Ola Moe har tatt over.

Oppe på fjellet, på Eidsbugarden, i hjertet av Jotunheimen, ligger det like tradisjonsrike Eidsbugarden Hotell. Store utbyggingsplaner har kommet til tegnebordet.

Her ved vestenden av innsjøen Bygdin bygget Aasmund Olavsson Vinje den første hytten i 1868. Samme år ble Den Norske Turistforening stiftet med Vinje og Thomas Heftye som nøkkelpersoner.

Da Vinje døde i 1870, overtok Heftye «Vinjestova». Han bygget seinere Eidsbugarden Hotell.

Også her har Ola Moe overtatt styringen, og det har ikke gått smertefritt for seg:

Etter at Rolf Wikborg og hans samarbeidspartnere hadde overtatt eiedommen på tvangssalg, kjøpte Moe hotellet. Hotellet var kriserammet, blant annet etter store vann- og frostskader da strømtilførselen sviktet vinteren 2012.

GAMMEL OG NYE EIER: Rolf Wikborg og Ola Moe tror fremdeles på de gamle hotellene: – Flere vil på toppturer om sommeren, og randonee og skiturer om vinteren. Etterspørselen vil øke, mener Moe.

Igjen tenker Moe stort.

Først var planen å bygge om til fritidsleiligheter for salg.

Da Fylkesmannen sa nei, truet Moe med å stenge hele hotellet, før han lanserte en ny plan om å utvide hotelldriften med 10.000 kvadratmeter. Nå har Vang kommune gitt tillatelse til en plan som omfatter åtte nye leilighetsbygg, med til sammen 46 leiligheter til utleie.

– Det er en utbygging til totalt 400 millioner kroner. Det er parkering, fellesareal og spisested. Fjellet er populært igjen. Jeg tror det er store muligheter der inne, sier Moe.

OPPUSSING: Behovet for å fornye og pusse opp på Hotel Mundal ble omtalt som akutt allerede for ti år siden.

– Har du penger til å finansiere dette selv?

– Nei, når vi snakker om 70 nye rom i Fjærland og 10.000 nye kvadratmeter på Eidsbugarden, er ikke det noe jeg har finansielle muskler til. Men jeg forsøker å få prosjektene klare. Deretter trenger jeg partnere, enten som investorer, leietakere, drivere eller i andre samarbeidsmodeller, sier Moe.

For tre år som eier av den gamle trehotellene har vært en belastning. I en spalte i Sogn Avis ble det spurt om Moe var «hotelleieren fra helvete». De etterlyst at noe skulle skje med byggene.

– Da jeg overtok disse hotellene, lå de brakke. Eidsbugarden var bare et skall. Nå er det i full stand. Under mitt eierskap er det blitt liv og drift igjen, selv om Mundal nå måtte stenges. Hvordan jeg kan kalles «hotelleieren fra helvete», lurer jeg på. Det er jeg som har reddet hotellene.

NYE MILLIONER: – Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg trolig aldri kjøpt, sier Ola Moe.

Men Moe så aldri for seg at investeringene skulle bli så tunge som de ble.

– Uforutsette ting skjer hele tiden, og det er jeg som har ansvaret for alt som skjer. Et rør som sprekker, brannforskrifter som skal følges, utstyr som ikke fungerer. I tillegg har konflikten med de tidligere driverne på Tørvis vokst på seg, og blitt en stor personlig belastning. Å eie disse hotellene krever oppmerksomhet 24 timer om dagen, syv dager i uken. Det har gitt meg episoder som har merket meg for livet, sier Moe.

– Hvor mye betalte du for Mundal, Tørvis og Eidsbugarden?

– Det finnes ikke noe svar med to streker under. Kjøpet er en blanding av overtakelse av gjeld, investeringer som må gjøres og pålagt oppgradering, Hvordan prisbildet blir til slutt, vet jeg ærlig talt ikke, sier Moe.

NEDPAKKET: Hotellet i Fjærland ble bygget for å gi den økende mengden turister et sted å bo. Nå er det pakket ned.

Det er troen på at flere har oppdaget fjell og fjord på Vestlandet som gjør at Moe mener det er mulig å gjøre forretninger på de gamle hotellene.

At behovet for hotellene, slik det var for over 100 år siden, er på vei tilbake.

– Etterspørselen vil vokse. Folk søker mot toppturer, randonee og skiturer om vinteren. Det er en kundegruppe med stor betalingsvilje. Det er i dette markedet fremtiden til disse hotellene ligger.

Den gamle eieren ønsker lykke til. I den tradisjonsrike peisestuen på Hotel Mundal er det god tid til refleksjon for Rolf Wikborg.

– Jeg var kanskje rett mann til å overta hotellene i sin tid, men jeg gjorde feil. Mange feil. En av feilene var at vi ikke skjønte at nærmiljøet gjerne stiller opp for å gjøre sitt lokale hotell levedyktig.

UTSIKTEN: Fjærland, med sin nærhet til breen, er fortsatt et yndet turistmål.

Neste hotellgjest kommer tidligst om to år.

– Da vi kjørte inn horder av håndverkere og arbeidsfolk, bommet vi rett og slett. Det virket fremmedgjørende, sier Wikborg.

Først etter hvert gikk det opp for ham at hotellene ikke eksisterte alene. Han måtte beholde og skape det lokale eierskapet til hotellene. Bringe frem stoltheten over fordums storhet.

– Folk vil inviteres til dugnad, gjøre en innsats og ta lokalmiljøet i bruk. Det kan de nye eierne lære av.