Lokalt

Fra bly til podkast

Før i tiden hadde avisene perfedamer og korrekturlesere. Avisbud også.

BIRKHAUG OG OMDAL

BT-HUSENE: Bilde fra begynnelsen av 1960-tallet. Villaen bak treet er Nygårdsgaten 7, som ble revet da første byggetrinn av det nye avishuset skulle bygges. Nummer 9 forsvant da neste byggetrinn kom. Mercedesen på bildet ble disponert av Boktrykkeren, Johan Wilhelm Eide. Huset til høyre var det første BT kjøpte i Nygårdsgaten, i 1919. Her er det for lengst modernisert.

Publisert:

Å lage avis var litt mer håndverk den gang enn det er i dag. Mange fag var innblandet. Som settere og støpere og ombrekkere, for eksempel.

Bergens Tidende holdt fra 1868 hus på Engen – fra 1920 i Nygårdsgaten. Men etter at adressene ble Krinkelkroken og Bergen Media City har tidene forandret seg i avisbransjen. Avisspråket, ikke minst.

Ukjent

BLY: Støperimester Edvin Eriksen med blyøsen i desember 1975, den siste blyskvetten, da støperiet skulle legges ned.

Ukjent

RIVES: BTs bygg i Nygårdsgaten 5 rives i 1982, for å gi plass til nytt avisbygg.

Ukjent

ROTASJONEN: Trykker Rolf Hjelmeland fester en trykkplate på trykksylinderen.

Fotograf ukjent

FØRSTE HUS: Bergens Tidendes første avishus, på Engen. Der Rick’s ligger i dag. Bilde fra 1870-årene. Bemerk personen som leser i aviskassen utenfor huset. Redaktøren bodde i andre etasje.

BIRKHAUG OG OMDAL / BIRKHAUG OG OMDAL

AVISBUD: Gode, gamle avisbud. Her en utdeling av dagens avis i oktober 1953.

Ikke mange i dagens avishus vet hva en minuskel eller et ciceromål er. Ikke mange forbinder noe med ordene blysats, maskinsats eller fotosats. Begreper som halvflak og skiff var en gang barnelærdom i bransjen. I dag er det fremmedord.

Jakten på Klikk

I dag er det podkaster, apper, web-tv og digitale flater det handler om. Om blogg og Twitter. Det handler om jakten på klikk og «likes». Om interaktive presentasjoner. Resten tar den digitale elektronikken seg av. Det er ikke lenger bruk for et setteri eller et støperi. Det er ikke bruk for håndsettere eller perforatører. Ikke for typografer i hvite lagerfrakker heller, blykunstnerne.

Ukjent

OMBREKKING: Hektisk aktivitet like før deadline i ombrekkeriet i juni 1970. Til venstre bakfra er Arvid Karlsen, Roald Størksen, Sigurd Madsen, Aage Pettersen, Jon Sværen og Geir Phillips. Helt til høyre Kjell Kaarstad, deretter Ove Oksenes, Hagbart Berglund og Svein Larsen.

Brødsats og «fisking»

I dag vet kanskje ikke alle bladfyker en gang hva et mørkerom ble brukt til. Ikke hva brødsats er heller. Vi måtte bruke skrivemaskin som ikke engang var elektrisk.

Det var den gang ord som settekasse, reproavdeling og «fransk horunge» var ABC. Liksom Facebook, smarttelefoner og frontinnganger i dag er det for nye generasjoner avisfolk.

Ukjent

AVISPAPIR: Fra avisens papirlager på Solheim på 1960-tallet. Papirrullene kom med NSB fra Follum Fabrikker ved Hønefoss, og ble fra lageret hentet til Nygårdsgaten med BTs lastebil.

TRYKKERE: En gjeng glade trykkere ved den nye rotasjonspressen i Nygårdsgaten i 1954. Fra venstre Olav Hofland, Hilmar Raum, Harms, Charles Løtvedt, Haugland, Malvin Johannessen og Birger Erichsen.

Ukjent

GODKJENT: Bergens Tidendes ledelse får fjorårets opplagsrapport høytidelig godkjent under ed hos byens notarius publicus i februar 1949. De tre som representerer BT er fra venstre direktør Johan Wilhelm Eide, statsautorisert revisor Ole B. Loftaas og disponent Helge Eide.

Ukjent

PAUSE: En spisepause hos Bergens Tidende i Nygårdsgaten, sannsynligvis på 1940-tallet.

BT i 150

Det må være lov å registrere slike små verbale jordskjelv i et år da Bergens Tidende runder 150. Etter at avisen kom ut første gang 2. januar 1868 klokken 1900. Abonnementsprisen var tre spesidaler, pressen var visstnok kjøpt i Tyskland og papiret kom fra Alvøen.

Det var boktrykker og forlagsmann Johan Wilhelm Eide (1832-1896), født i Stryn i Nordfjord, som ville prøve seg som avisutgiver. Han hadde gått i lære i Leipzig og vært boktrykkeri Hannover før han inntok Bergen, fortelles det i jubileumsboken «Vestover – Bergens Tidende i 150 år».

BT

ANDRE BYGGETRINN: Bergens Tidende i Nygårdsgaten i 1968. Første byggetrinn av det nye avishuset er ferdig, det andre under fullførelse til venstre. Nygårdsgaten 5 får stå inntil videre.

BERGENS TIDENDE

BT-KLOKKEN: Den velkjente fasaden mot gamle Ole Bulls plass, der BT hadde ekspedisjon fra august 1976 til høsten 1985, da den nye ekspedisjonen åpnet i Nygårdsgaten

Det første stedet BT holdt hus var på Engen, men etter Bergensbrannen i 1916 i en brakke vis-à-vis Jernbanestasjonen, og fra 1921 i forskjellige innpakninger i Nygårdsgaten.

Med reisen fra Nygårdsgaten til Krinkelkroken i Vestre Torggate for atten år siden forsvant de siste spor etter den gamle tid – etter «blytiden» og alle de andre tidene. Avisbudene forsvant også, alle skoleungdommene som i BT hadde tjent sine første kroner og gjort sine første viktige erfaringer i arbeidslivet.

Ukjent

NY PRESSE: Ny rotasjonspresse er kommet på plass i Nygårdsgaten i 1954. Trykkerne er fra venstre Alf Nielsen og Birger Erichsen. Oppe: Hilmar Raum.

Samtidig forsvant alle de gamle ordene og uttrykkene – de gode, gamle typografene var forsvunnet for lenge siden. Andre prosesser overtok, andre teknikker, dermed nye ord også.

For noen vil blyet likevel vare evig. Selv om den siste BT i bly ble produsert 27. mai i 1974. For nærmere femten tusen avisdager siden!

OLE LOFTAAS

SISTE BLY-AVIS: Den 27. mai 1974 trykket BT for siste gang en avis der hele avisen var produsert med blysats.